Planter og dyr utryddes som følge av fremmede arter

Fisk og andre dyrearter utryddes, skogbranner sprer seg raskere, og sykdommer forekommer oftere. FNs naturpanel advarer om spredningen av fremmede arter.

Brunsneglen og flere andre arter som vokser fram i Norge, er farlige for naturen og mennesker, advarer FN-forskere. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB
Brunsneglen og flere andre arter som vokser fram i Norge, er farlige for naturen og mennesker, advarer FN-forskere. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert

Spredningen av fremmede arter har vært en nøkkelfaktor i 60 prosent og eneste faktor i 16 prosent av utryddelsen av dyr og planter registrert globalt, ifølge en rapport fra FNs naturpanel (IPBES).

Spredningen av disse artene fører blant annet til at sykdommer sprer seg via fremmede myggarter, fiskere mister jobbene sine fordi fisk blir utryddet av farlige plantearter, og at skogbranner sprer seg raskere.

Forskere advarer om at farene vil øke betraktelig dersom utfordringene ikke tas på alvor, og at spredingen av disse artene kan forårsake ubotelig skade på naturen, utrydde lokale og globale arter og true menneskers velvære.

– Dyrt ikke å ta alvorlig

– Minst 218 fremmede arter har vært årsaken til mer enn 1200 lokale utryddelser, og 85 prosent av påvirkingen av slik spredning hos eksisterende arter er negativ, sier professor Anibal Pauchard.

Spredning av fremmede arter kan bidra til at skogbranner spres raskere, ifølge FNs naturpanel. Her fra skogbrannen i Alexandroupolis i Hellas i sommer. Arkivfoto: Achilleas Chiras / AP / NTB
Spredning av fremmede arter kan bidra til at skogbranner spres raskere, ifølge FNs naturpanel. Her fra skogbrannen i Alexandroupolis i Hellas i sommer. Arkivfoto: Achilleas Chiras / AP / NTB Vis mer

Han mener det vil bli ekstremt dyrt ikke å ta problemet på alvor eller tenke at andre får løse det.

Forskerne understreker imidlertid at ikke alle fremmede arter forårsaker skade når de sprer seg. IPBES-rapporten handler om artene som sprer seg, og som har etablert seg og hatt en negativ innvirkning på naturen, og ofte på mennesker også.

Spres av mennesker

Spredning av fremmede arter er en alvorlig utfordring for mennesker i hele verden og blir ofte ignorert fram til det er for sent, slår FNs naturpanel fast.

Spredning av fremmede arter som havnespy, utgjør en global trussel mot naturen, økonomier, matsikkerhet og menneskers helse, slår FN-forskere fast. Foto: Åge Wee / NTB
Spredning av fremmede arter som havnespy, utgjør en global trussel mot naturen, økonomier, matsikkerhet og menneskers helse, slår FN-forskere fast. Foto: Åge Wee / NTB Vis mer

Ifølge rapporten har mer enn 37.000 arter oppstått over hele verden på grunn av menneskers handlinger, blant annet ved handel, reising og andre inngrep i naturen. Dette anslaget vokser i en hurtighet man aldri har sett før, ifølge forskerne bak rapporten.

Mer enn 3500 av disse fremmede artene er skadelige og utgjør en alvorlig trussel mot naturen, naturens bidrag til mennesker og god livskvalitet. Den årlige kostnaden for skader fremmede arter har utgjort, var i 2019 på 4500 milliarder kroner – en kostnad som har firedoblet seg hvert tiår siden 1970.

– Forverrer klimakrisen

– En holdning som sier «business as usual», er faktisk urimelig når såpass mange faktorer peker mot at dette problemet bare blir verre, sier en av forskerne bak IPBES-rapporten, professor Helen Roy.

Den voksende verdensøkonomien, veksten i land- og havbruk og demografiske endringer vil sannsynligvis øke spredningen av fremmede arter globalt, og klimaendringene vil gjøre situasjonen enda verre, sier hun videre.

Roy viser til at fremmede plantearter kan påvirke klimaendringer som kan lede til hyppigere spredning av skogbranner og økt CO2-gassutslipp.

Rammer urfolk verst

De menneskene som er mest utsatt for spredning av fremmede arter, er de som er mest avhengig av naturen, som en del urfolksgrupper. Mer enn 2300 fremmede arter er registrert i urfolksområder og truer urfolkets livskvalitet og kulturelle identitet, ifølge FNs naturpanel.

Et villsvin på rømmen i Strand kommune i Rogaland. Villsvin er definert som en fremmed art, og målet er å ha færreste mulig av dem. Arkivfoto: Julia Voster / NTB
Et villsvin på rømmen i Strand kommune i Rogaland. Villsvin er definert som en fremmed art, og målet er å ha færreste mulig av dem. Arkivfoto: Julia Voster / NTB Vis mer

Disse artene har også en negativ innvirkning på naturens bidrag til mennesker, særlig med tanke på matsikkerhet. Nær 80 prosent av dokumentert påvirking fra fremmede arter har vært negativ. Eksempler er strandkrabben som spiser opp skalldyr på britiske strender, og svartstripet blåskjell som ødelegger for lokale fiskere i India.

Mange fiskere har dessuten måttet slutte virksomhetene sine fordi vannhyasinter, verdens mest utbredte fremmedart, har utryddet flere fiskearter.

Fremmede arter har en enda større negativ innvirkning på mennesker, blant annet ved spredning av sykdommer som malaria, zikavirus og vestnilfeber som spres via fremmede muggarter.

Rammer også Norge

I Norge har fremmede arter som pukkellaks, havnespy, villsvin, stillehavsøsters og brunsnegl gitt store utfordringer for naturen og samfunnet de siste årene, ifølge Miljødirektoratet.

Pukkellaks er på listen over arter som ikke ønskes etablert i Norge. Illustrasjonsfoto: Henrik H. Berntsen / NINA / NTB
Pukkellaks er på listen over arter som ikke ønskes etablert i Norge. Illustrasjonsfoto: Henrik H. Berntsen / NINA / NTB Vis mer

Pukkellaksen er en fremmed art og utgjør en trussel mot atlanterhavslaksen eller villaksen, som er vanligst i de norske elvene.

Havnespy, som også kalles japansk sjøpung, er en fremmed art som opprinnelig kommer fra Japan. Arten vokser som et slags teppe på havbunnen, der den tar over leveområdene til arter som naturlig hører hjemme der. Den har sannsynligvis blitt spredt via skipstrafikk.

Også brunsneglen gjør stor skade i hager og på dyrket mark, for eksempel på avlinger av jordbær og grønnsaker, og har plaget nordmenn siden den først ble oppdaget i 1988.

(©NTB)