Musharraf ble i 2019 dømt til døden for landsforræderi, men en domstol i Pakistan opphevet senere straffen og slo fast at den var grunnlovsstridig.
De siste årene slet han med sykdom, og ifølge pakistanske medier døde han i helgen på et sykehus i Dubai, 79 år gammel.
Musharraf var forsvarsminister og grep makten i et militærkupp da daværende statsminister Nawaz Sharif prøvde å avsette ham i 1999.
Tre år senere valgte nasjonalforsamlingen i Pakistan ham som president, og i oktober 2007 ble han gjenvalgt for en ny periode.
Året etter vant opposisjonen valget på ny nasjonalforsamling og vedtok å reise riksrettssak mot ham. Musharraf slo seg da ned i Dubai.
Tenåringsjente drept av hai i elv
Atomvåpen
Ingen land bidro på 1990-tallet mer til spredning av atomvåpen, enn Pakistan under Musharrafs tid som forsvarsminister og senere øverste leder.
Foruten i hemmelighet å bygge opp landets eget atomarsenal, bidro Pakistan også til Irans, Nord-Koreas og Libyas atomprogram.
Etter terrorangrepene mot USA høsten 2001 ble likevel Pakistan og Musharraf hentet inn i varmen, og sluttet opp om amerikanernes såkalte krig mot terror ved å la USA bruke landet som base for angrep i Afghanistan.
Svartebørs
Seniorforsker Morten Bremer Mærli ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) var blant dem som konstaterte at Pakistan var i en særstilling når det gjaldt ulovlig spredning av atomvåpen under Musharraf.
Musharraf selv blånektet helt til 2003 da inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fant utstyr av pakistansk opphav i Iran.
Det pakistanske atomprogrammets far, Abdul Qadeer Khan, sto noen måneder senere fram som en angrende synder på pakistansk TV og medga at han i årevis hadde vært sentral innen svartebørshandelen med atomvåpenteknologi. Kort tid etter ble han benådet av Musharraf.
Eksperter: Dette kan ballongen gjøre
Brutalt regime
Musharraf sørget under sin tid ved makten for å endre grunnloven og slo hardt ned på meningsmotstandere.
Samme år som han ble tvunget til å gå av slo Pakistans menneskerettskommisjon (HRCP) fast at det sto dårlig til med menneskerettighetene i landet.
Kommisjonen viste blant annet til myndighetenes systematiske angrep på pressen, utrenskning blant dommere og drap på sivile i jakt på opprørere.
Vestlig støtte
Pakistan ble da regnet blant de ti verste landene i verden når det gjaldt ytringsfrihet, og HRCP stilte spørsmål ved hvordan Musharraf fortsatt kunne ha vestens støtte.
– Jeg har et godt personlig inntrykk av Musharraf. Han er en kunnskapsrik mann det var interessant å snakke med. Selv om vi ikke alltid var enige, var han lett å samarbeide med, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i 2008.
(©NTB)
