Økt skepsis til å vaksinere barn etter pandemien

Skepsisen til å vaksinere barn har økt på verdensbasis. Det vil føre til at flere barn dør av sykdommer som kan forebygges, advarer Unicef i en ny rapport.

En mor holder hånden til barnet sitt før hun skulle få Moderna-vaksinen mot covid-19 i juni i fjor i Salt Lake City i USA. Unicefs nye rapport viser at vaksineskepsisen har økt i mange land etter pandemien. Arkivfoto: Rick Bowmer / AP / NTB
En mor holder hånden til barnet sitt før hun skulle få Moderna-vaksinen mot covid-19 i juni i fjor i Salt Lake City i USA. Unicefs nye rapport viser at vaksineskepsisen har økt i mange land etter pandemien. Arkivfoto: Rick Bowmer / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den synkende tilliten til barnevaksiner kommer samtidig med det største tilbakeslaget for vaksinering av barn på 30 år. Pandemien satte nemlig en stopper for barnevaksinasjonsprogrammer i store deler av verden.

Økt skepsis mot barnevaksiner er registrert i 52 av 55 land, og i noen land har skepsisen økt med hele 44 prosent. I landene Sør-Korea, Papua Ny-Guinea, Ghana, Senegal og Japan har troen på at barnevaksinering er viktig, sunket med mer over en tredel etter covid-19-pandemien. I de fleste land som er undersøkt, er det kvinner under 35 år som er mest skeptiske til barnevaksiner etter pandemien.

De eneste landene der tiltroen til barnevaksiner har holdt seg stabil eller økt under pandemien, er India, Mexico og Kina, viser undersøkelsen som er publisert i rapporten The State of the World's Children 2023.

– Funnene i den nye rapporten er bekymringsfulle. Vi kan ikke tillate at folks tillit til rutinevaksinering av barn blir et nytt offer for pandemien. Da vil enda flere barn dø av meslinger, difteri, gulfeber eller andre sykdommer som kan forebygges, sier Unicef-direktør Catherine Russell i en presseuttalelse.

Tyder på en trend

Rapporten er basert på tall innhentet i 55 land av Vaccine Confidence Project (VCP) ved London School of Hygiene and Tropical Medicine. Ekspertene bak rapporten understreker at tillit er flyktig og tidsavhengig. Det trengs derfor mer data for å endelig slå fast om dette er en varig trend. I nesten halvparten av de 55 landene mener fortsatt 80 prosent at barnevaksinering er viktig.

Vaksineskepsis har økt i mange land etter pandemien. I Australia ble det nylig spredt feilaktige historier på nettet om at landet har den høyeste økningen i dødsfall på 80 år som følge av vaksinen mot koronaviruset. Her fra pandemiens dager i Melbourne for to år siden. Arkivfoto: Asanka Brendon Ratnayake / AP / NTB
Vaksineskepsis har økt i mange land etter pandemien. I Australia ble det nylig spredt feilaktige historier på nettet om at landet har den høyeste økningen i dødsfall på 80 år som følge av vaksinen mot koronaviruset. Her fra pandemiens dager i Melbourne for to år siden. Arkivfoto: Asanka Brendon Ratnayake / AP / NTB Vis mer

Likevel advarer rapporten mot flere faktorer som tyder på økende vaksineskepsis i verden: folk er stadig usikre på ringvirkningene etter pandemien, det er synkende tillit til eksperter og økt politisk polarisering i mange land, samtidig som tilgangen til feilinformasjon øker og spres raskt.

– Under pandemien ble det rakst utviklet vaksiner som reddet utallige liv. Men til tross for disse historiske resultatene, spredte det seg en frykt og desinformasjon om alle typer vaksiner. Dette er urovekkende signaler, sier Russell.

«Nulldosebarn»

Under pandemien ble det til tider et stort press på alle lands helsesystemer. Helsepersonell ble omprioritert til covid-19-vaksinering, det kunne være stor mangel på personell, og folk måtte dessuten i stor grad også holde seg hjemme.

Resultatet ble at vel 67 millioner barn falt ut av vaksineringsprogrammer mellom 2019 og 2020. 48 millioner av disse er såkalte «nulldose-barn», noe som betyr at de aldri har fått en eneste vaksine.

Barn som ble født rett før og under pandemien, er nå i ferd med å passere den alderen der de normalt ville ha blitt vaksinert. Derfor understreker Unicef behovet for å fange dem opp igjen og gjenoppta vaksineprogrammene for å hindre at flere dødelige sykdommer sprer seg.

Meslinger og polio

I 2022 doblet for eksempel antall tilfeller av meslinger seg, og antall barn som ble lammet av polio, økte med 16 prosent på grunn av stansen i programmene.

Barn under 18 år fikk tilbud om vaksine mot covid-19 i Norge i 2021. Her er det en 13-åring som fikk første dose med Pfizer-vaksine på Bjerke vaksinesenter i Oslo i august 2021. Foto: Heiko Junge / NTB
Barn under 18 år fikk tilbud om vaksine mot covid-19 i Norge i 2021. Her er det en 13-åring som fikk første dose med Pfizer-vaksine på Bjerke vaksinesenter i Oslo i august 2021. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Unicef skriver at mange barn, spesielt i de mest marginaliserte samfunn, manglet livsviktige vaksiner allerede før pandemien. Det er snakk om rundt 48 millioner «nulldose-barn». Disse barna bor ofte i fattige slumområder i byer eller i avsidesliggende strøk som er vanskelig å nå. Mødrene er i stor grad uten utdanning og har liten medbestemmelse i familiene, heter det i rapporten.

I de fattigste husholdningene er 1 av 5 barn uten en eneste vaksine. I de mest velstående husholdningene mangler bare 1 av 20 barn vaksiner, ifølge International Center for Equity in Health.

I Norge er tilliten høy

Norge er ikke blant de undersøkte landene, og det finnes ikke ferske tall som kan si noe om det er noen nedgang i tilliten til barnevaksiner her, får NTB opplyst hos Unicef Norge.

Flere videoer sirkulerer på sosiale medier og Telegram av et mystisk lysfenomen over Kyiv onsdag kveld. Vis mer

Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser på sine nettsider at Norge er blant landene som har høyest barnevaksinasjonsdekning i verden. Dekningen har holdt seg stabil i mange år. Over 96 prosent av norske toåringer har fått alle vaksinene de skal ha fra barnevaksinasjonsprogrammet, som har pågått i over 70 år.

Fagansvarlig for global helse, Kyrre Lind, sier at Unicef Norge imidlertid deler bekymringen til den økte skepsisen til barnevaksiner globalt.

– Vi vil oppfordre den norske regjeringen til å fortsatt være en internasjonal pådriver i å sikre politiske forpliktelser og finansiering i det livsviktige globale vaksinearbeidet, sier han i en kommentar til NTB.

Han understreker at det er viktig å sette av penger og ressurser til det globale vaksinearbeidet. Det vil kunne tette igjen gapet etter pandemien og hindre spredning av sykdommer.

– På denne måten kan vi ta igjen det tapte, slik at vi når de globale bærekraftmålene innen helse i 2030, legger han til.

(©NTB)

Mer om