Økonomer: Sanksjonene mot Russland savner sidestykke

Vestens sanksjoner mot Russland er de mest omfattende mot et stort land på mange tiår, ifølge eksperter.

Frankrikes finansminister Bruno Le Maire varslet tirsdag «total økonomisk og finansiell krig mot Russland». Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev svarte med en advarsel om at økonomiske kriger kan utløse virkelige kriger. Foto: François Mori / AP / NTB
Frankrikes finansminister Bruno Le Maire varslet tirsdag «total økonomisk og finansiell krig mot Russland». Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev svarte med en advarsel om at økonomiske kriger kan utløse virkelige kriger. Foto: François Mori / AP / NTB Vis mer
Publisert

– Dette savner sidestykke både når det gjelder omfanget, tempoet og effekten på en av verdens store økonomier, sa Juan Zarate, tidligere statssekretær i USAs finansdepartement, til kringkasteren NPR for et par dager siden.

Han sa at særlig europeiske land har gått langt og at Russland er i ferd med å bli økonomisk isolert.

USA, EU, Storbritannia, Norge og flere andre vestlige land har innført en lang rekke sanksjoner mot russiske personer og selskaper. Den russiske sentralbankens midler i EU og USA er frosset, og det er enighet om å kaste flere russiske banker ut av betalingssystemet Swift.

Formålet er å straffe Russland for invasjonen av Ukraina.

– Kan ikke huske lignende

Også flere norske økonomer mener situasjonen savner sidestykke.

– Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende som dette, sa Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, til E24 tirsdag.

– Sanksjonene er svært omfattende og rammer både personer, Swift-systemet og spesifiserte pakker innen handel, stenging av luftrom, det er flyselskaper som tas ut her hjemme og butikkjeder som tar ut varer av sitt sortiment.

Lie sammenligner sanksjonene med handelsboikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika – men peker på at sistnevnte «hadde noen hull.» I tillegg var systemet for internasjonale betalinger den gang helt annerledes.

– En såret bjørn

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets kan huske lignende sanksjoner som de som nå rammer Russland.

– Mot Cuba har det vært en god del, Iran og Nord-Korea. Men ikke mot et så stort land som Russland. Mot Sør-Afrika var for eksempel USA ikke med, sier han til E24.

Andreassen legger til at det er usikkert hva konsekvensene vil bli og om sanksjonene vil gi de ønskede resultatene.

En såret bjørn kan være farlig, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, her på et bilde fra 2016. Foto: Lise Åserud / NTB
En såret bjørn kan være farlig, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, her på et bilde fra 2016. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

– Vi vet at dette rammer Russland. Om det rammer så mye at det fører fram til noe resultat, det vet vi ikke. En såret bjørn kan også være farlig. Spørsmålet nå er hvordan russerne vil reagere på dette, og hvilke mottiltak som kan komme.

Professor Janne Haaland Matlary sier til E24 at straffetiltakene kan ha uønsket effekt på vanlige russere. Hun betegner dette som urettferdig og farlig og noe som kan få russere til å slutte opp om landets ledelse.

– Kan bite tilbake

Amerikanske Juan Zarate mener også det er en mulighet for at sanksjonene samlet sett går for langt. Han tror Russland kan være mer villig til å «sette systemet i fare» hvis de føler seg isolert.

– Det kan være snakk om det finansielle systemet, cyber-krigføring eller andre tiltak som de kan iverksette. Så det er en fare. Russland kan bite tilbake, sier Zarate til NPR.

Han viser til at både stater og private selskaper bidrar til å kutte båndene til Russland og peker spesifikt på det norske oljefondet, som skal prøve å selge seg ut av alle investeringer i Russland.

David Wolff i det internasjonale advokatselskapet Crowell & Moring mener tempoet i innføringen av sanksjonene er unikt.

– Dette savner sidestykke, vi har aldri før sett koordinert handling på dette nivået så raskt, sier han til den amerikanske nettavisen The Hill.

Ingen full boikott

Selv om straffetiltakene er svært omfattende, er det fortsatt åpninger i den økonomiske beleiringen av Russland. Mange ikke-vestlige land har ikke innført sanksjoner, og EU fortsetter å importere russisk gass.

– Selv om dette er dramatiske tiltak, så er det ikke snakk om noen full handelsboikott av Russland, sa Nupi-forsker Arne Melchior nylig til NTB.

Han pekte på at Russland i den store sammenhengen er en liten handelsnasjon – med unntak av råvarer.

– De er store på olje, gass og korn. Europa er for eksempel svært avhengig av russisk gass, og eksporten av dette er foreløpig ikke rammet av sanksjonene, sa Melchior.

Russland har vært underlagt vestlige straffetiltak helt siden landet annekterte den ukrainske Krim-halvøya i 2014. Russiske myndigheter har dermed hatt lang tid på å forberede seg på en innstramming.

Mer om