Hamstringen har startet få uker før ramadan, muslimenes hellige måned, når de tradisjonelt bryter fasten med store familiemåltider etter at solen har gått ned.
Tunisia, Marokko og Libya, i tillegg til flere andre afrikanske land, importerer mye av hveten sin fra Ukraina og Russland.
Frykten for at den russiske invasjonen kan føre til sult og uro i regionen brer om seg. Mange husker fortsatt hvordan økende matpriser har bidratt til flere opprør i arabiske land det siste tiåret.
I ett supermarked i den tunisiske hovedstaden Tunis, er hyllene tomme for mel og semulegryn, og bare tre pakker med sukker står i hyllene nær et skilt med beskjeden «en kilo per kunde, vær så snill».
Ifølge butikksjefer er ikke problemet matmangel, men panikkjøp.
Storinnkjøp før ramadan, som begynner i starten av april, er vanlig i muslimske land, men flere tror krigen i Ukraina har ført til ren kjøpegalskap.
Hedi Baccour fra Tunisias forening for butikkeiere, sier den daglige omsetningen av semulegryn har økt med 700 prosent de siste dagene. Semulegryn er mye brukt i regionen, blant annet til couscous.
Sukkersalget har tredoblet seg, sier Baccour, som insisterer på at det ikke er matmangel.
Bakeren Slim Talbi sier han betaler tre ganger mer for mel enn han gjorde tidligere, «selv om effekten av krigen mellom Russland og Ukraina ikke har slått inn ennå».
– Jeg er bekymret for framtida, sier Talbi, med tanke på Tunisias avhengighet av ukrainsk hvete.
Tunisia importerer nær halvparten av hveten sin fra det østeuropeiske landet. Ifølge myndighetene i Tunisia har landet nok hvete til tre måneder i kornlagrene sine.
Libya importerer rundt 75 prosent av hveten sin fra Russland og Ukraina. Marokko er også svært avhengig av korn fra de to stridende landene.
Algerie, den nest største hveteforbrukeren i Afrika etter Egypt, importerer ikke hvete fra verken Russland eller Ukraina. De kjøper i stedet hveten sin fra Argentina eller Frankrike, ifølge myndighetene.
– Det kommer ikke til å bli noen matmangel. Hveteforsendelser ankommer havna i Alger regelmessig, sier havnefunksjonæren Mustapha.
Matprisene i Nord-Afrika var på vei opp allerede før invasjonen av Ukraina 24. februar, som følge av at verdensøkonomien var på vei opp etter coronapandemien.
For å holde prisene på et overkommelig nivå og unngå en gjentakelse av brødopptøyene som brøt ut på 1980-tallet, subsidierer Tunisia basisvarer som sukker, semulegryn og pasta.
Derfor er drivstoffprisene så høye nå
Det siste tiåret har landet satt prisen på et brød til seks amerikanske cent, omtrent 50 øre. Algerie har planer om å avvikle sine subsidier på basisvarer, men har ikke gjort det ennå.
Etter at lastebilsjåfører streiket tidligere i uka, sa marokkanske myndigheter at de vurderer å innføre subsidier på drivstoff til sektoren, for å «beskytte innbyggernes kjøpekraft og holde prisene på et overkommelig nivå», ifølge talsperson Mustapha Baitas.
Også i Libya stiger matprisene kraftig. Summaya, som er i 30-årene, skylder på myndighetene.
– De forsøker å forsikre folket om at det er nok hvete, sier hun, mens hun bærer på to femkilos sekker med hvete.
– Jeg tror ikke på dem.
Også sør for Sahara fører krigen i Europa, og de påfølgende sanksjonene, til stor bekymring. I tillegg til økende matpriser, stiger også prisene på drivstoff og gjødsel – Russland er den største eksportøren i verden av kunstgjødsel.
Gassprodusenter som Tanzania og Nigeria, og fremtidige produsenter som Senegal, som fortsatt utvikler reservene sine, kan komme til å tjene på at Europa gjør seg mindre avhengige av russisk olje og gass, sier Danielle Resnick fra tenketanken Brookings Institution.
Men det kan ta tid.
– Krig i Ukraina betyr sult i Afrika, sa IMF-sjef Kristalina Georgieva søndag.
Økte matpriser vil ytterligere forverre matsikkerheten i borgerkrigsrammede Etiopia, der nær 20 millioner mennesker er avhengige av mathjelp. Det fører også til frykt for sult og uro nordøst i Kongo, et område som fra før sliter med geografisk avsidesliggende beliggenhet og tiår med vold.
(©NTB)
