Ny bok: Norsk etterretnings­agent drepte informant på Balkan

En tidligere agent i Etterretningstjenesten forteller i ny bok hvordan han skjøt og drepte en informant i Bosnia i 1995. Hendelsen ble aldri offentlig kjent.

Norsk etterretning sendte i 1995 agenter til Bosnia der de i all hemmelighet samlet informasjon blant krigsherrer og kriminelle i forsøk på å bidra til sikkerhet for norske soldater i FN-styrken. Foto: Helge Hansen / NTB
Norsk etterretning sendte i 1995 agenter til Bosnia der de i all hemmelighet samlet informasjon blant krigsherrer og kriminelle i forsøk på å bidra til sikkerhet for norske soldater i FN-styrken. Foto: Helge Hansen / NTB Vis mer
Publisert

Den tidligere agenten tilhørte E14, en avdeling i Etterretningstjenesten som i løpet av en tiårsperiode sendte agenter til flere land der norske styrker var stasjonert.

E14 ble ledet av Ola Kaldager, og det hviler fortsatt et hemmelig slør over hvordan agentene opererte og om hva de oppnådde.

I den nye boken «Spionkrigen – Det hemmelig spionsamarbeidet mellom Norge og USA», ført i pennen av den tidligere NRK-journalisten Bård Wormdal, letter en av de tidligere agentene på sløret. Han forteller hvordan han skjøt og drepte en informant under et oppdrag i Bosnia.

Møte om natten

Den tidligere agenten, som er anonymisert i boken, forteller hvordan han en natt kjørte alene fra Sarajevo til et avtalt sted for å møte en mann som norsk etterretning ønsket å bruke som informant.

Tonen var gemyttlig da daværende statsminister Thorbjørn Jagland besøkte Telemark bataljon i Sarajevo i 1997. Bak kulissene opererte norske etterretningsagenter, som til tider tok liv. Foto: Helge Hansen / NTB
Tonen var gemyttlig da daværende statsminister Thorbjørn Jagland besøkte Telemark bataljon i Sarajevo i 1997. Bak kulissene opererte norske etterretningsagenter, som til tider tok liv. Foto: Helge Hansen / NTB Vis mer

Da han ankom huset, misforsto imidlertid vedkommende situasjonen og trakk våpen i frykt for at han kunne komme til å bli pågrepet for krigsforbrytelser.

Den norske agenten forteller at han selv ikke så noen annen utvei enn å trekke våpen, en Glock-pistol, som han skjøt og drepte mannen med.

– Norsk offentlighet fikk ikke vite noe om denne hendelsen, skriver Wormdal i boken.

Noen dør

Kaldager vil verken bekrefte eller avkrefte om hendelsen fant sted, men understreker overfor NTB at agentene opererte under svært krevende forhold.

– De var satt til å drive informasjonsinnhenting i et veldig fiendtlig miljø som besto av en blanding av krigsherrer og kriminelle, sier han.

E14-agentenes virksomhet var svært viktig for sikkerheten til de norske soldatene i FN-styrken, understreker Kaldager.

Ola Kaldager var leder for E14, avdelingen i Etterretningstjenesten som sendte agenter til land der norske styrker var stasjonert. Foto: Terje Pedersen / NTB
Ola Kaldager var leder for E14, avdelingen i Etterretningstjenesten som sendte agenter til land der norske styrker var stasjonert. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

– Men dette var krig, og i krig er det noen som dør, sier han.

Om drapet i 1995 var en engangshendelse, eller om agentene under hans ledelse også tok flere liv i land der de opererte, ønsker Kaldager ikke å si noe om.

NON STOP: En smart kar finner en måte å kjøle seg ned på en varm dag, og bilder fra Mars vekker oppsikt. Non Stop TV med Sondre Rahm og Christian Wehus. Vi lager Norges beste viralprogram som daglig gir deg de mest spektakulære klippene du ikke vil gå glipp av. Vis mer

– Det jeg kan si er at det var mitt ansvar å ta vare på dem som kom ut for noe sånt, sier han.

Drev utpressing

Først etter 20 år ble eksistensen av E14 og de rundt 140 norske agentene som opererte på Balkan og i land som Afghanistan, Irak, Libanon, Libya, Syria og Sudan, offentlig kjent.

Wormdal har i arbeidet med boken intervjuet en rekke tidligere ansatte i Etterretningstjenesten, også om virksomheten til de norske agenter i utlandet.

Kildene forteller blant annet at agentene, som til tider opererte under dekke av å være bistandsarbeidere, kunne gå langt for å skaffe informasjon.

En av metodene var å samle ufordelaktig informasjon om personer, for så å senere bruke dette som pressmiddel for å få dem til å bli informanter.

Etisk regelverk

– E14 fulgte ikke Etterretningstjenestens etiske regelverk, som blant annet inneholder retningslinjene som gjelder generelt for statsansatte. Her heter det blant annet at den enkelte skal «vise respekt for enkeltindividet, uavhengig av nasjonalitet, oppfatning og handlinger», skriver Wormdal.

Dette bekreftes av en tidligere agent i boken.

Non Stop TV med Sondre Rahm og Christian Wehus. Vi lager Norges beste viralprogram som daglig gir deg de mest spektakulære klippene du ikke vil gå glipp av. Vis mer

– I en konflikt og krig, der du skal gjøre en jobb, er det andre regler som gjelder, forteller agenten.

Etterretningstjenesten ønsker overfor NTB ikke å kommentere opplysningene i Wormdals bok.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer