Nupi: Norge har tjent stort på EØS-avtalen

EØS-avtalen har gitt Norge betydelig gevinst i form av økt handel og mer velferd, konkluderer Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i en ny rapport.

EØS-avtalen med EU har gitt Norge økonomisk vind i seilene, konkluderer Nupi i en ny rapport. Foto: Cornelius Poppe / NTB
EØS-avtalen med EU har gitt Norge økonomisk vind i seilene, konkluderer Nupi i en ny rapport. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Avtalen har gitt nordmenn en økning i realinntekten på mellom 2 og 6 prosent, konkluderer Nupi-forskerne Arne Melchior og Hildegunn Nordås i rapporten «Blikk på EØS», som er laget på oppdrag av NHO.

– Eksisterende forskning viser at EØS betyr en kraftig økning i handelen og en betydelig velferdsgevinst som følge av dette, skriver de to.

For NHO-direktør Ole Erik Almlid betyr dette én ting:

– Aldri har betydningen av samarbeid og samhold i Europa stått klarere. EØS-avtalen har de siste 30 årene blitt vår aller viktigste internasjonale avtale og er i dag mer betydningsfull enn noensinne, sier han til NTB.

Opptil 65 prosent mer handel

1. januar var det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Nupi-forskerne viser til flere rapporter som alle viser at Norges tilknytning til EUs indre marked har ført til at handelen har økt med mellom 35 og 65 prosent.

Ifølge NHO selges rundt 80 prosent av alle norske varer til EU-land.

Når det gjelder eksport av tjenester, har EØS-avtalen ført til 35 prosent mer eksport enn om vi hadde hatt en vanlig frihandelsavtale, ifølge Nupi-forskerne.

– I tillegg gir EØS gevinster på andre områder som ikke fanges opp av handelsanalysene. For eksempel gir høyere miljø- og produktstandarder en gevinst som kommer i tillegg, og felles standarder gir en administrativ innsparing for både bedrifter og forvaltning, påpeker de i rapporten.

Fra 1 til 101 avtaler

I 1973, altså for drøyt 50 år siden, hadde Norge én avtale med EU. I dag er tallet på avtaler og traktater 101.

– Dette illustrerer et sterkt og økende samarbeid med EU på mange felt utover EØS-avtalen, skriver Nupi-forskerne.

Blant annet åpnet EU nylig døra for Norge i sin nyopprettede helseunion.

Almlid mener at nettopp det at EU utvikler seg i raskt tempo, krever en forsterket innsats fra norsk side.

– NHO ønsker et offensivt samarbeid med norske myndigheter for å sikre tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser som er helt avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft, sier han.

Utenfor og innenfor

Nupi-forskerne viser også til analyser som sammenligner EØS-avtalen med EU-medlemskap.

– Hvis Norge hadde blitt med i EU fra 1995, ville produktiviteten ha økt med 6 prosent ekstra, konkluderer de.

I motsatt ende av skalaen viser analyser av brexit at Storbritannias bruttonasjonalprodukt (BNP) kan ha falt med 2–3 prosent etter at britene forlot EU.

– Britisk eksport av varer er betydelig redusert, ikke bare til EU, men overraskende nok også til andre land, skriver Nupi-forskerne.

Nettopp brexit kan ha gjort EU mer oppmerksom på forskjellen mellom å være utenfor og innenfor unionen. Og det kan få konsekvenser for EØS-samarbeidet, advarer forskerne.

Nye utfordringer

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var inne på noe av det samme i sin siste EØS-redegjørelse i Stortinget i november.

– EU setter klarere grenser for land utenfor unionen. Det gjør at det er vanskeligere å få aksept for tilpasninger som er skreddersydde for norske behov, slo han fast.

Også det grønne skiftet, krig i Europa og geopolitiske spenninger, samt industriell nedgang og subsidiekappløp skaper utfordringer.

– EØS-avtalen har sine grenser. Vi trenger en ny debatt om veien videre, konkluderer forskerduoen fra Nupi.