Det er sammen med kolleger fra Universitetet i Wollongong i Australia at Sintef-forskerne har utviklet sensoren, som ikke bare måler strålingen astronautene blir utsatt for på romferder, men også strålingens effekt på kroppen.

– Sensoren, som er laget av silisium, er kapslet inn i et biologisk materiale som etterligner menneskelig vev, sier forsker Angela Kok, som har utviklet sensorens måleteknologi sammen med forskerkollega Marco Povoli ved Sintef MiNaLab, i en pressemelding.

Dette gjør at sensoren vil oppfatte strålene på samme måte som cellene gjør. Ved hjelp av bestemte algoritmer kan man helt nøyaktig beregne hvilken skade strålingen påfører kroppen helt ned på cellenivå, opplyser hun.

I løpet av en seks måneder lang romferdsekspedisjon kan en astronaut bli utsatt for alt fra 50–2000 millisievert (mSv) stråling, ifølge Nasa.

Forskerne utviklet opprinnelig sensoren til bruk i protonstrålebehandling av kreft, før Esa fattet interesse for den. I løpet av de to neste årene skal forskerne utvikle en prototyp og teste den i strålingslaber.

I dag bruker astronauter dosimetre til å måle stråling, men disse kan ikke måle skadene på cellene.