Norsk krigsinnsats i Syria: Dette er kritikerne redde for

Advarer om mulig konflikt med Russland og brudd på folkeretten.


USA har bedt Norge om å øke den militære innsatsen mot Den islamske staten (IS), og å bidra i Syria, skriver Aftenposten.

Til nå har Norge holdt seg til å bidra i Irak, som ett av over 60 land i den amerikanskledede koalisjonen mot IS. Der har norske styrker blant annet trent kurdiske Peshmerga-soldater i Nord-Irak og den irakiske hæren i Bagdad-området.

Nå jobber Forsvaret, på oppdrag fra det norske Forsvarsdepartementet, med å gå gjennom mulige norske bidrag til koalisjonen, skriver VG.

Men forslaget om at Norge bør bidra i kampen mot IS i Syria er det uenigheter om. SOL har samlet argumentene. 


  1. - Kan føre til konflikt med Russland


    Norsk deltakelse i krigen i Syria kan føre til en væpnet konflikt med Russland, mener jurist og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit. Hun uttaler til Klassekampen at mens Russland er i Syria på oppdrag fra syriske myndigheter, begrunner USA, Frankrike og Storbritannia sine operasjoner med retten til selvforsvar.

    – Når Vesten bomber uten regimets samtykke, kan det i folkeretten anses som aggresjon. Dermed kan syriske styrker og deres russiske og iranske allierte skyte ned vestlige fly med folkeretten i hånd, sier Hellestveit som er tilknyttet International law and policy institute i Oslo.

    Hun mener vi kan risikere å vikle oss inn i en eskalering med russerne.

    - Det er ekstremt farlig for et lite land som grenser til Russland, sier hun.


  2. - Kan stikke kjepper i hjulene for varig fred


    FOTO: Vidar Ruud / NTB Scanpix

    Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, mener omfattende vestlig militærmakt kan stikke kjepper i hjulene for en politisk løsning og varig fred i Syria, skriver Dagsavisen.

    Bondevik sier han forstår bakgrunnen for USAs henvendelse etter IS' bestialske handlinger. Men han mener det er svært viktig at regjeringen og Stortinget tenker seg nøye om.


    – Det er et ekstremt dårlig signal, som senere vil bli brukt mot oss hvis Vesten opptrer i strid med folkeretten og går inn tungt militært uten at internasjonale spilleregler følges, sier Bondevik.


  3. Bekymring for hva som skjer etterpå


    KrF-leder Knut Arild Hareide og Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad er blant dem som har uttrykt bekymring for hva som vil skje i tiden etter at et millitært engasjement er avsluttet, melder Nettavisen.

    – Å gå inn og bombe et land uten å ha en tanke om hva som skal skje politisk i etterkant, kan vi ikke tillate oss en gang til, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

    – Skal en bli med på denne typen operasjoner, må en også ha klarhet i hva de neste skrittene eventuelt skal være, sier Knut Arild Hareide.

    I 2003 gikk Norge imot Irak-krigen, som etterlot seg et kaos som blant annet åpnet for IS' fremvekst, skriver NTB.


  4. - Et lite land med et lite forsvar


    SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen ikke skal føle at den må gå til krig bare fordi amerikanerne spør. Regjeringspartiet Frp er også skeptisk.

    – Norge er et relativt lite land, med et relativt lite forsvar, og jeg synes ikke det er naturlig at vi utvider denne deltakelsen nå, sier Christian Tybring Gjedde, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomite.


  5. Må gjøres en folkerettslig vurdering


    Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, sier til NRK at hvis vi skal utvide til Syria, må det gjøres en folkerettslig vurdering av det, og en vurdering av hva vi kan bidra med.

    Hun vil ikke spekulere i hva et eventuelt bidrag kan være.

    – Vi ser på ulike muligheter – både militære og sivile. Det er viktig for Norge at dette er en helhetlig innsats – at den ikke bare er militær.



Legg til sol_no på SnapChat

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder