Norge har ikke forsvar mot Russlands raketter: - Alvorlig, sier eksperter

Norge har ikke luftvern som kan stoppe raketter Russland bruker i Ukraina. Kampflybasene med milliardflyene F-35 kan settes ut av spill hvis det blir krig.

Nasams-systemet som forsvarer Evenes, er det samme som brukes i Ukraina etter å ha blitt donert til landet. Det er utviklet av Kongsberg Gruppen sammen med amerikanske Raytheon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Nasams-systemet som forsvarer Evenes, er det samme som brukes i Ukraina etter å ha blitt donert til landet. Det er utviklet av Kongsberg Gruppen sammen med amerikanske Raytheon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

Det advarer eksperter mot. Forsvaret ønsker mer langtrekkende luftvern og mener det er viktig å få på plass raskt.

Krigen i Ukraina har tydeliggjort en brist i det norske forsvaret i et verste fall-scenario der det blir krig med Russland.

Norge har tidligere hatt luftvern mot kort-, mellom- og langdistanseraketter. Nå er Nasams, et mellomdistanse-system, det som forsvarer blant annet kampflybasen Evenes.

Der er den norske beredskapen mot russiske fly plassert.

– Kjenner det på kroppen

– En ting jeg har fått bekreftet av Ukraina-krigen, er mengden trusler, sier oberstløytnant Stian Negaard Nilsen, bataljonssjef på luftvernbataljonen på Evenes.

Han viser fram Nasams-systemet som forsvarer blant annet de norske F-35-flyene.

– Nå har vi kun Nasams som er mellomdistanse. Vi har huller. Spesielt mot ballistiske raketter, men også mot mindre trusler, sier han.

Russlands marine skjøt to supersoniske kryssermissiler utenfor Japans kyst. Video: Russlands marine. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

Nilsen sier mannskapet på fjelltoppen over Evenes kjenner det på kroppen der oppe. De kan ikke håndtere hele trusselen.

– Dere kjenner på at dere kunne ha forsvart flystasjonen her bedre?

– Helt klart. Ja. Vi er gode på det vi driver med, vi er gode på Nasams. Men vi trenger denne miksen på plass, sier oberstløytnanten.

– Alvorlig

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen sier at det er en militærfaglig bekymring som er fremmet på hele 2000-tallet. Først og fremst fra Hæren, men at også Luftforsvaret er bekymret nå for presise raketter plassert i nordområdene.

De kan gjøre stor skade på norske kampflybaser uten forvarsel, sier Heier til NTB.

– Dermed kan Norges største fastlandsinvestering i moderne tid, de moderne F-35 jagerflyene, få problemer med å komme opp i luften, sier han.

– Når vi vet at disse jagerflyene er selve navet i det fremtidige norske forsvaret, med sensorpakker og raketter som gir den norske og allierte forsvarsevnen verdifull kraft, er dette alvorlig, sier forsvarsprofessoren.

Setter spørsmålstegn

Heier understreker at han ikke tror Russland kan utgjøre noen trussel på mange, mange år. Men han mener de norske flyplassene kan være viktige mål for Russland i en tenkt framtidig krise.

Det er fordi flybasene er en brikke i et trusselbilde Russland kan se for seg i forsvaret av atomstyrken på Kolahalvøya.

Likevel setter forskeren spørsmålstegn ved om det er helt sikkert at det er mer luftvern Norge trenger mest. Han sier det kan være andre trusler som er større en Putins raketter.

– Da snakker vi om digitale angrep mot samfunnskritisk infrastruktur, ulike påvirkningsoperasjoner mot befolkningen, eller uanmeldte atombombesprengninger og militærøvelser utenfor norsk territorialfarvann.

Målet vil da ikke være å ta ut luftbaser, men å få Norge til å endre politikk ved å gjøre befolkningen engstelig og svekke samholdet.

– I dette perspektivet blir diskusjonen om luftvern på norske flyplasser svært annerledes. Kanskje forbereder vi oss på feil krig?

Det meldes om russiske angrep på byen Avdijivka, britisk etterretning melder om «marginale» russiske fremskritt. Video: Telegram / Twitter / Dagbladet TV. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

– Bør helt klart prioriteres

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen sier Norge helt klart bør prioritere langtrekkende luftvern.

– Sjefene på Evenes har helt rett i at de mangler et aktivt forsvar mot ballistiske raketter, sier han til NTB.

Han sier alt mannskapet på flystasjonene kan hjelpe seg med tidlig i en konflikt hvis ballistiske raketter blir brukt, er sheltere på basen.

Flere har sagt at Russland ikke kan utgjøre en trussel mot Norge nå. De er for dypt involvert i Ukraina. Haga sier at de trolig vil kunne bruke fem-seks år på å bygge seg opp etter en eventuell avslutning av krigen i Ukraina.

– Kan påvirke forsvaret av Østersjøen

– Ser vi på geografien og sammenligner med Ukraina, vil mesteparten av Norge i de fleste tenkelige scenarioer for en åpen konflikt med Russland være mer utsatt for angrep med krysserraketter og langtrekkende ballistiske raketter enn for en invasjon med landstyrker, sier Haga.

I tillegg til å kunne legge press på og føre til store lidelser hos sivilbefolkningen, kan det og skape andre problemer, sier han.

– Det vil også gjøre det vanskeligere å ta imot alliert hjelp vi vil være avhengige av i et scenario med kamphandlinger på norsk jord, eller allierte styrker som skal gjennom Norge og Sverige for å kunne bidra i en eventuell framtidig konflikt i Østersjøområdet, sier Haga.

Falsk video delt av det russiske utenriksdepartementet avslørt. Video: Twitter @RussianEmbassy. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

(©NTB)

Mer om