Norge får låne viktige historiske dokumenter fra Danmark

Nasjonalbiblioteket i Oslo skal få låne fem verdifulle manuskripter fra norsk middelalderhistorie fra Danmark etter flere år med forhandlinger.

Codex Hardenbergianus er blant manuskriptene som gjøres tilgjengelig for publikum. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket / NTB
Codex Hardenbergianus er blant manuskriptene som gjøres tilgjengelig for publikum. Foto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket / NTB Vis mer
Publisert

Det har i flere år pågått et arbeid for å få de historiske dokumentene til Norge fra Det Kongelige Bibliotek i København. De vil inngå i Nasjonalbibliotekets storsatsing på formidling av norsk middelalderhistorie.

Hittil har flere av de viktigste dokumentene over kultur og tradisjon i Norge under middelalderen kun vært på utstilling ved danske institusjoner.

Slik er Codex Hardenbergianus plassert i Nasjonalbibliotekets permanente utstilling «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie». Foto: Gareth Gardner/ Nasjonalbiblioteket / NTB
Slik er Codex Hardenbergianus plassert i Nasjonalbibliotekets permanente utstilling «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie». Foto: Gareth Gardner/ Nasjonalbiblioteket / NTB Vis mer

– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre flere manuskripter tilgjengelige for publikum, for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.

Håper det skaper ny interesse

Det var kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) som formelt etterspurte dokumentene i august.

– Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie, sier Raja om dokumentlånet.

Den kjente utgaven av Magnus Lagabøtes landslov, som allerede er på utlån her til lands, forblir dermed i Norge, samtidig som fire nye manuskripter gjøres tilgjengelig for publikum. Det er snakk om dokumentene Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis, Rantzauboken, Kristin Håkonsdatters psalter og Nidarosantifornariet MS Add. 47 fol.

I tillegg til disse fem, avventer Nasjonalbiblioteket svar vedrørende utlån av sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling, som også er forespurt.

Første gang i Norge på 500 år

Mange norske dokumenter ble opprinnelig hentet til København fra kongsgården i Bergen, Akershus festning i Oslo og hos kansleren i Mariakirken i Oslo da Norge var i union med Danmark fra slutten av 1300-tallet fram til 1814, ifølge Aftenposten.

Ingen dokumenter ble tilbakelevert før mellom 1820-1823, og fremdeles gjenstår mye.

Det er første gang på 500 år at de fire hentede manuskriptene, som skal utstilles på Nasjonalbiblioteket, befinner seg i Norge.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer