Nav: Strengere regler virket ikke

Strengere sanksjoner innført av Solberg-regjeringen førte ikke til at færre sa opp eller takket nei til ny jobb, ifølge Nav.

Nav-forskere kan ikke se at endringene i regelverket har hatt den effekten som politikerne ønsket seg. Foto: Terje Pedersen / NTB
Nav-forskere kan ikke se at endringene i regelverket har hatt den effekten som politikerne ønsket seg. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Arbeidsledige kan miste dagpengene hvis de selv har sagt opp jobben, eller de er oppsagt på grunn av noe de selv kan bebreides for. Det samme gjelder hvis de bryter aktivitetskravene fra Nav. I 2016 økte perioden uten dagpenger fra åtte til tolv uker, og i 2021 økte den til 18 uker.

Nav-forskere Kristine von Simson og Johannes Sørbø har hovedsakelig sett på virkningene av endringene fra 2016, og de kan ikke se at endringene har hatt den effekten som politikerne ønsket seg.

– Det vi finner, er at strengere sanksjoner ikke førte til at færre sa opp jobben selv eller takket nei til jobbtilbud. Samtidig ser vi at de økonomiske konsekvensene for dem som blir sanksjonert, kan bli verre, sier von Simson.

I årene 2014–2019 ble det ilagt totalt 85.000 sanksjoner. Omtrent 12 prosent av alle som fikk dagpenger, mistet dem i en periode. 69 prosent av disse hadde sagt opp jobben selv.

Unge, innvandrere og menn

Det er flest under 35 år som blir sanksjonert, både for å ha sagt opp jobben selv og for å bryte med aktivitetskravene. Også innvandrere og menn er overrepresentert blant dem som har brutt aktivitetskravet.

– At unge sanksjoneres oftere enn eldre, kan henge sammen med at de er nye i arbeidsmarkedet og kanskje oftere har en jobb hvor de ikke trives. Unge bytter også oftere jobb enn eldre arbeidstakere, sier von Simson.

Analysen fra Nav viser at det var færre totalt sett som ble ilagt en sanksjon i 2019. Men siden arbeidsledigheten også gikk ned, var andelen på samme nivå som i 2015.

– Mange vet kanskje ikke om at man blir sanksjonert for å si opp jobben, og da vil det heller ikke påvirke beslutningen om å gjøre det. Det kan også være at man mistrives så sterkt i sin stilling at man uansett velger å si opp, sier von Simson.

– Kan føre til helseproblemer

Hun gjentar at et av målene med strengere sanksjoner var at det skulle bli vanskeligere å si opp og å takke nei til jobbtilbud. Slik gikk det altså ikke.

– Vår analyse tyder på at innstrammingene i 2016 ikke har ført til at færre sier opp jobben eller takker nei til jobbtilbud, slik formålet var. Konsekvensen for den enkelte blir likevel større, siden de nå mister dagpengene i en lengre periode. Forskning fra andre land viser også at dette kan gi et mindre effektivt arbeidsmarked, sier von Simson.

Det skyldes blant annet at folk da kan havne i en jobb de er dårligere kvalifisert til.

– Flere kan også bli ledige på nytt, begynne å motta andre ytelser i stedet eller få helseproblemer. Det er dermed ikke gitt at den samlede effekten er positiv, påpeker forskerne.