– Det må skje nå. Jeg kommer til si dette veldig høyt og tydelig. Og det kommer mange andre til å gjøre også, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram til NTB.
Ifølge Sveriges Radio vil ledende Nato-medlemmer øke det økonomiske trykket på Tyrkia. Blant annet vurderes det å om det er mulig å skjerpe kravene som stilles for at Tyrkia, som sliter økonomisk, skal få lån.
En annen mulighet som skal være under vurdering, er å øke prislappen på de F-16-flyene som Tyrkia ønsker seg.
– Cash er konge, sier en Nato-kilde til Sveriges Radio.
Sitter på bakbeina
Det er 16 måneder siden Nato-toppmøtet i Madrid enstemmig vedtok å invitere Sverige og Finland inn i alliansen. I mars i år sa den svenske Riksdagen ja til å oppheve den langvarige svenske nøytraliteten og gå inn i Nato. Og for seks måneder siden ble Finland godkjent som Natos 31. medlem.
Men Sverige venter fortsatt.
For både Tyrkia og Ungarn har satt seg på bakbeina. Og der sitter de tilsynelatende ennå.
På årets Nato-toppmøte i Vilnius i sommer lovte begge landene at de nå ville legge innsigelsene til side og ratifisere Sverige så snart den politiske høsten var i gang.
Russland: - Urovekkende nyheter
Men det har ikke skjedd.
Tvert imot har det kommet nye krav, blant annet har Tyrkias president Tayyip Recep Erdogan stilt krav om F-16-fly fra USA for å gi tommel opp til Sverige.
Vurdere om avtale er brutt
Men nå er tålmodigheten i Nato i ferd med å ta slutt, sier kilder i Nato til NTB.
– Tyrkia vil møte et massivt budskap om at ratifiseringen må skjer nå, sier en.
Kilden avviser at et løfte om F-16-fly vil løse problemet.
– Nato driver ikke med hestehandel, sier vedkommende.
Men Nato har få ris bak speilet. En kilde sier imidlertid til VG at dersom det ikke kommer noen avklaring nå, må Nato vurdere om avtalen som Ungarn og Tyrkia inngikk med Nato i Vilnius i sommer, er brutt av Tyrkia.
USA: På høy tid
Også USA sier at de forventer at Tyrkia nå sier ja til Sverige.
Nato: Villige til å hjelpe Sverige
– Det er på høy tid at Ungarn og Tyrkia oppfyller sine løfter om å åpne for svensk medlemskap, sa USAs Nato-ambassadør Julianne Smith i forkant av Nato-møtet.
På en pressekonferanse onsdag kveld opplyste Nato-sjef Jens Stoltenberg at han snakket med Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan for bare noen dager siden.
– Meldingen min var selvsagt at vi har en avtale fra Vilnius om at de skulle levere ratifiseringsdokumentene til parlamentet så fort som mulig. Nå har parlamentet akkurat samlet seg, og jeg forventer at dette vil skje, sier han.
Det tyrkiske parlamentet startet sin høstsesjon 2. oktober.
Viktig for Norge
Gram sier til NTB at for Norge er det svenske medlemskapet er svært viktig. Nato skal nemlig i gang med å få nye regionale planer og en ny kommandostruktur på plass.
Her skal Norge, Sverige og Danmark inngå i det fellesoperative kommandosenteret i Norfolk. Meningen er at de tre nordiske landene skal samarbeide tett.
For Norge er det av stor betydning at dette raskt kommer på plass, sier Gram.
– Nå jobbes det mot 2025. Vi har et par år foran oss som blir veldig viktige, sier han.
Men så lenge Sverige står utenfor, er det vanskelig å få framgang i prosessen.
(©NTB)
