Nato-topp: Alle må være forberedt på krig

Sveriges forsvarssjef ba svenskene være forberedt på krig. Natos militære sjef Rob Bauer mener budskapet er riktig.

Nato-topp Robert Bauer sier at et kollektivt forsvar betyr at alle må forberede seg på en eventuell krig. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Nato-topp Robert Bauer sier at et kollektivt forsvar betyr at alle må forberede seg på en eventuell krig. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB Vis mer
Publisert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

– Vi søker ikke krig. Men vi må være klare for krig, sier Bauer.

De siste to dagene har han hatt møter med Nato-landenes forsvarssjefer i Brussel.

På møtet deltok også Sveriges øverstkommanderende, general Micael Bydén, som nylig uttalte at alle må forberede seg på at krig er en reell mulighet. Bakteppet er Russlands invasjon av Ukraina.

– Vi må forstå hvor alvorlig denne situasjonen egentlig er, og at man må forberede seg mentalt på individnivå, sa den svenske forsvarssjefen.

Den dystre meldingen har fått svenskene til å gå mann av huse og hamstre både vann og mat og batteriradioer.

– Kollektivt forsvar omfatter alle

Nå får Bydén støtte fra øverste hold i Nato.

– Han har veldig rett, og jeg har sagt lignende ting selv. Krig er ikke bare noe som angår det militære, sa Bauer på en pressekonferanse i Nato-hovedkvarteret i Brussel torsdag.

– Dette må flere forstå, sier han.

Bauer, som er sjef for Natos militærkomité, peker på at Nato har gått fra strategiske operasjoner til full satsing på et kollektivt forsvar.

Kollektivt forsvar betyr at alle er omfattet, slår han fast.

– Et kollektivt forsvar betyr at hele samfunnet må involveres, om vi liker det eller ei. Både industrien, privat sektor og befolkningen er en del av løsningen. Vi må kunne snu oss kjapt om noe skulle skje. Vi må kunne mobilisere både mennesker og raskt kunne produsere nye våpen, slo Bauer fast

Står stille i Ukraina

Når det gjelder krigen mellom Russland og Ukraina, har den gått over i en fase der den ikke beveger seg så mye, sier Nato-toppen.

– Vi bør ikke forvente at det skal skje et mirakel på noen av sidene, sier Bauer.

Det har skjedd få store bevegelser i krigen den siste tiden. Russland hevdet imidlertid torsdag å ha erobret en liten landsby i Øst-Ukraina. Ukraina hevder på sin side å ha gjennomført et droneangrep mot et russisk oljelager i Nord-Russland.

Uttalelsen kommer samme dag som Ukraina sa at hæren deres står overfor alvorlig ammunisjonsmangel.

– Mangel på ammunisjon er et veldig reelt og presserende problem som våre styrker står overfor for tiden, sa forsvarsminister Rustem Umerov.

– Ikke noe alternativ

EU har lovet Ukraina én million artillerigranater innen mars, men har så langt bare greid å oppfylle i underkant av halve løftet.

Torsdag vendte også det tyske parlamentet Bundestag tommelen ned for å sende langtrekkende Taurus-missiler til Ukraina.

Bauer understreker på sin side viktigheten av at støtten til Ukraina opprettholdes.

– Vi må fortsette å støtte Ukraina. Det er det aller viktigste. Dersom Russland trekker seg ut i morgen, en krigen over. Om Ukraina legger ned våpnene, er landet deres tapt. De har ikke noe alternativ, sier han.

Ny kjempeøvelse skal avskrekke Russland

Neste uke går også startskuddet for den største militærøvelsen i Nato-regi på lenge.

Øvelsen Steadfast Defender omfatter 90.000 soldater, som skal trene på et scenario der Russland gjennomfører et angrep mot et Nato-land og utløser artikkel 5 i Nato-traktaten.

Hensikten er å avskrekke Russland.

Øvelsen omfatter styrker både til lands, til havs og i lufta og er ifølge nyhetsbyrået DPA den største som er planlagt av forsvarsalliansen siden slutten av den kalde krigen.

Øvelsen begynner i neste uke og skal vare til slutten av mai, fortrinnsvis i Tyskland, Polen og de baltiske landene. Også svenske styrker skal være med på øvelsen.

Mer om