Nato kan stå overfor paradigmeskifte

Krigen i Ukraina tvinger fram en diskusjon om hele basisoppsettet til Nato i øst.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener Russland har skapt en ny normal i Europa med invasjonen av Ukraina. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener Russland har skapt en ny normal i Europa med invasjonen av Ukraina. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB Vis mer
Publisert

– Vi står overfor en ny normal i europeisk sikkerhet, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg da han møtte pressen etter et digitalt toppmøte i alliansen fredag.

Det nye, forklarte han, er at Russland nå åpent utfordrer den europeiske sikkerhetsordenen – og bruker våpenmakt for å nå sine mål.

Og det må Nato ta konsekvensen av.

– Russlands angrep på Ukraina er mer enn et angrep på Ukraina, sa Stoltenberg.

– Det er et angrep på hele den europeiske sikkerhetsstrukturen.

Paradigmeskifte

Natos umiddelbare svar har vært å varsle en betydelig økning av det allierte nærværet i øst. Men situasjonen tvinger også fram en mer dyptgripende diskusjon mellom de allierte.

I diplomatkretser beskrives krigen som et paradigmeskifte. I kjølvannet venter en revurdering av hele basisoppsettet til Nato i den østlige delen av alliansen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener for sin del at det er for tidlig å si om den russiske invasjonen av Ukraina vil føre til varige endringer i Natos styrkestruktur.

– Men det som var gjennomgangstonen på dette toppmøtet, var at Nato må gå grundig igjennom hva det nye sikkerhetspolitiske bildet er etter denne krigen, bekrefter han overfor NTB.

Grunnakt kan falle

En viktig del av bakteppet er den såkalte grunnakten som ble inngått mellom Nato og Russland i 1997.

Der lover Nato at det ikke skal utplasseres betydelige kampstyrker på fast basis i øst.

Men etter invasjonen av Ukraina er grunnakten i realiteten ute av funksjon, fastholdt Stoltenberg på pressekonferansen fredag.

– Russland viser ingen respekt for grunnakten. Hvis du har en grunnakt mellom to parter, Nato og Russland, og den ene parten ikke respekterer den avtalen, da fungerer ikke avtalen, sa Stoltenberg.

– Det er realiteten. Grunnakten fungerer ikke.

Snubletråder og pengebruk

Det store spørsmålet blir nå om Nato skal svare med permanente styrkeutplasseringer i medlemsland i øst.

Nato har allerede i dag et framskutt nærvær (EFP) i Baltikum og Polen, men disse kampstyrkene – som gjerne omtales som Natos «snubletråder» langs østflanken – er ifølge Nato selv utplassert på rotasjonsbasis og derfor i samsvar med grunnakten.

Et annet spørsmål er forsvarsbudsjettene i Nato, og etter det NTB kjenner til, skal flere stats- og regjeringssjefer ha snakket åpent på fredagens toppmøte om behov for en betydelig økning i pengebruken framover.

De allierte har også varslet en økning i Natos fellesbudsjetter, noe som nå ventes å bli et viktig diskusjonstema fram mot neste toppmøte i Madrid i juni.

Venter grundig diskusjon

Støre venter nå grundig diskusjon i Nato om den nye situasjonen fram mot Madrid.

Dette kom også fram i innleggene på fredagens digitale toppmøte, forteller han.

– Vi fikk da et uttrykk for at man må snakke igjennom hele sikkerhetsbildet. Det er en bekreftelse på at Nato er en forsvarsallianse for alle medlemsland. Vi skal forsvare oss og gi sikkerhet, sier Støre til NTB.

Han mener Russlands invasjon av Ukraina er en alvorlig påminnelse om at krig er mulig i Europa.

– Det har vi alltid visst. Men vi har ikke sett det i et slikt omfang siden annen verdenskrig.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer