Nato intensiverer jakten på ny sjef

Nato har vegret seg for å sette i gang diskusjonen om hvem som bør overta etter Jens Stoltenberg. Nå skyter prosessen fart.

Jens Stoltenberg er ferdig med sin periode som generalsekretær i Nato ved utgangen av september. Han skal deretter overta som sentralbanksjef i Norge. Nå leter Nato etter hans etterfølger i Brussel, og etter det NTB kjenner til, forsøker flere allierte også å overtale Stoltenberg til å bli værende. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB
Jens Stoltenberg er ferdig med sin periode som generalsekretær i Nato ved utgangen av september. Han skal deretter overta som sentralbanksjef i Norge. Nå leter Nato etter hans etterfølger i Brussel, og etter det NTB kjenner til, forsøker flere allierte også å overtale Stoltenberg til å bli værende. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!

Ansettelsen av Jens Stoltenberg som ny sjef for Norges Bank gjør at diplomater nå venter en mer aktiv diskusjon i Nato om hvem som skal overta som generalsekretær til høsten.

Det får NTB opplyst fra informert hold i alliansen.

NTB vet at det ved Natos hovedkvarter i Brussel har vært et ønske om å vente så lenge som mulig med diskusjonen.

Men de allierte har heller ikke uendelig med tid. Stoltenbergs periode utløper 30. september, og Nato tar derfor sikte på å få en ny generalsekretær på plass innen toppmøtet i Madrid i slutten av juni – det vil si om bare fire måneder.

Dermed haster det med å finne en god kandidat. Per i dag har ingen klar favoritt dukket opp.

Uorganisert prosess

Selve prosessen med å finne en ny generalsekretær beskrives som uorganisert og til dels kaotisk.

Kilder fra flere land understreker samtidig at sonderingene er på et veldig tidlig stadium.

Tradisjonelt har diskusjonen gått direkte mellom presidentene og statsministrene i de største medlemslandene. De formelle prosedyrene beskrives som mindre viktige, selv om det er Natos råd som formelt utnevner den nye sjefen.

Det kan også bli krevende å oppnå enighet mellom de allierte. Da Stoltenbergs forgjenger Anders Fogh Rasmussen ble utnevnt i 2009, fortsatte forhandlingene helt inn i toppmøtet i Strasbourg/Kehl fordi danskens rolle i karikaturstriden gjorde det vanskelig for Tyrkia å godta ham.

Stoltenberg overtok deretter som generalsekretær i 2014.

I etterkant er Stoltenbergs periode blitt forlenget to ganger. Når han går av, vil det være som den lengstsittende generalsekretæren siden Joseph Luns, som satt i tolv år fra 1971 til 1984.

Enda en forlengelse?

Et annet spørsmål er om Stoltenbergs periode kan bli forlenget enda en gang.

I alliansen er det delte meninger om hvor realistisk dette er etter utnevnelsen av Stoltenberg som sentralbanksjef i Norge. Flere avviser det som usannsynlig og viser til at Stoltenberg bør tas på sitt ord når han selv sier at han vil hjem. Andre mener Stoltenberg tvert imot er under et relativt tungt press for å fortsette, ikke minst på grunn av behovet for en stø hånd på rattet i den situasjonen som har oppstått nå.

Etter det NTB kjenner til, har flere allierte tatt opp spørsmålet direkte med Stoltenberg for å forsøke å overtale ham til å bli værende. Dette skal ha skjedd også etter at han ble ansatt som ny sjef for Norges Bank.

Sittende sentralbanksjef Øystein Olsen går av allerede tirsdag, men Stoltenberg vil vente til desember før han tiltrer.

I mellomtida går visesentralbanksjef Ida Wolden Bache inn som Olsens erstatter.

Vegring

Allierte har ifølge NTBs opplysninger også vegret seg for å starte søket etter Stoltenbergs etterfølger for tidlig.

En av bekymringene ved Natos hovedkvarter har vært at en diskusjon om hvem som skal overta, vil kunne undergrave Stoltenberg i den viktige oppkjøringen til toppmøtet i Madrid.

Bakteppet er at Nato på dette toppmøtet skal vedta et nytt strategisk konsept. Det er første gang Nato oppdaterer det strategiske konseptet siden 2010, og Stoltenberg har nå en viktig rolle i å sette sammen dokumentet. Allierte har derfor ønsket å unngå at autoriteten hans svekkes.

Samtidig kan det skje mye i europeisk politikk fram mot sommeren. Politikere som ikke regnes som kandidater i dag, kan plutselig bli aktuelle senere. Andre kan brått bli utilgjengelige igjen.

Balansekunst

Når de store landene først finner en kandidat som de mener er god, kan prosessen gå veldig raskt.

Men en rekke faktorer spiller inn i diskusjonene.

Én faktor som trekkes fram av NTBs kilder, er geografi. Etter at de to siste generalsekretærene begge er kommet fra Skandinavia, kan det tenkes at medlemsland i både øst og sør vil mene at det er deres tur.

I tillegg må de allierte ta hensyn til hvordan de andre toppvervene i Europa er fordelt mellom ulike land og regioner.

Men kilder med innsikt i prosessen trekker også fram to andre faktorer som viktige.

* Den ene er at det nå er på tide at Nato får en kvinnelig generalsekretær. Alliansen har gjennom sin 69 år lange historie hatt 13 menn på toppen.

* Det andre er at det er ønskelig med en generalsekretær som har vært statsminister eller president i et medlemsland.

– Hvis du skal tilfredsstille begge disse kriteriene, så er det et ganske smalt felt, påpeker en diplomat.

Navnelisten

De siste ukene har ulike medier trukket fram flere kvinner som kan være aktuelle.

Én av dem er belgiske Sophie Wilmès. Hun er tidligere statsminister, snakker både fransk og engelsk flytende og kommer fra et land som også er EU-medlem. Det som likevel taler imot at hun får jobben, er at en annen belgier, Charles Michel, i dag er EU-president.

Tidligere er også Storbritannias forrige statsminister Theresa May blitt nevnt, men hun regnes ikke som noen stor favoritt.

Andre kvinner som er blitt trukket fram i mediespekulasjonene, er Estlands tidligere president Kersti Kaljulaid, Litauens tidligere president Dalia Grybauskaite og EUs tidligere utenrikssjef Federica Mogherini.

Hvis det ikke blir en kvinne, er Mark Rutte et navn som ofte trekkes fram. Han har vært statsminister i Nederland siden 2010 og regnes som en solid kandidat.

Det som likevel taler imot Rutte, er at det bare er to og en halv måned siden han dannet ny regjering i Nederland.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer