Nå skal retten avgjøre Nav-ofrenes krav om oppreisning

Tre personer som feilaktig ble straffeforfulgt i Nav-skandalen, krever oppreisning for det de måtte utstå. Saken kan få følger for flere tusen andre Nav-ofre.

Oslo tingrett har satt av én uke til behandlingen av søksmålet som kan få stor betydning for flere tusen ofre for Nav-skandalen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Oslo tingrett har satt av én uke til behandlingen av søksmålet som kan få stor betydning for flere tusen ofre for Nav-skandalen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

Rune Halseth, Marianne Evensen og Anette Irgens oppholdt seg i utlandet i lengre perioder samtidig som de mottok støtte fra Nav – og fikk svi for det. Alle tre ble straffeforfulgt. Halseth og Evensen har sonet henholdsvis 75 og 61 dager i fengsel etter å ha blitt feilaktig dømt for trygdesvindel.

De er så langt blitt tilkjent henholdsvis 150.000 kroner og 100.000 kroner, ifølge Aftenposten.

Dommene deres er en del av det enorme komplekset som i pressen etter hvert ble omtalt som «trygdeskandalen» eller «Nav-skandalen». Det viste seg i 2019 at Nav i årevis hadde tolket og praktisert trygdereglene i strid med EUs regelverk.

Mandag går Halseth, Evensen og Irgens til Oslo tingrett med krav om økonomisk erstatning utover det de er tilkjent i forbindelse med at myndighetene har forsøkt å rydde opp etter seg. Ikke bare anfører de at de er blitt påført skade som gjør at de har krav på oppreisningserstatning gjennom straffeloven, de hevder også at belastningen og stigmatiseringen de har måttet utstå, innebærer brudd på menneskerettighetene.

Domstolen har satt av hele uka til rettssaken, som skal foregå i sal 250 – den desidert største salen i Oslo tinghus.

Staten avviser alt

Saksøkerne krever oppreisningserstatning og full forsinkelsesrente: «Det anføres at oppreisningsbeløpene som er fastsatt av Statens sivilrettsforvaltning er altfor lave. Systemsvikten i forbindelse med straffeforfølgningen må tillegges atskillig vekt ved erstatningsutmålingen», heter det i deres sluttinnlegg, hvor partene oppsummerer sine syn for domstolen.

Staten avviser alle krav og argumenterer for at det ikke er grunnlag for dem, verken i lovverket eller i rettspraksis. Regjeringsadvokaten anfører at saksøkerne har fått utbetalt det de har rett på gjennom eksisterende ordninger, og at beløpene er riktige sett opp mot krenkelsene de har blitt utsatt for.

– Vi søker en rettslig avklaring og mener det følger blant annet av EØS-retten og internasjonalt lovverk at det skal utbetales oppreisningserstatning, sier faglig leder Rune Haaland i gruppen som kaller seg Nav-oppryddingen til NTB.

Halseth og Evensen er henholdsvis leder og nestleder i foreningen, som organiserer personer som mener å være en del av Nav-komplekset. Irgens er oppført som utreder på foreningens nettsider.

Krever 37 millioner

I stevningen i fjor sommer oppga foreningen at Nav-ofrene til sammen krever erstatning på 37 millioner kroner for 7.500 saker som var blitt meldt inn på det tidspunktet.

Det var høsten 2019 det ble kjent at flere nordmenn hadde blitt straffet, mange med fengsel, fordi Nav og norske domstoler praktiserte trygdereglene feil. Flere jurister mener skandalen kunne vært unngått dersom konklusjonene i Nav-rapporten fra 2014 hadde blitt kjent.

Rapporten slo fast at det var i strid med EØS-avtalen å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet.

– Dette representerer rettsovergrep mot norske borgere som savner sidestykke i norsk rettshistorie, og som åpenbart må kvalifisere til rett til oppreisningserstatning, skriver saksøkernes prosessfullmektig, advokat Bjørn Kvernberg, i sluttinnlegget.

Unnskyldning ikke nok

– Det er ikke tilstrekkelig at staten gir en unnskyldning. For de tre saksøkerne er oppreisningserstatning den eneste rettsfølge som vil være effektiv, forholdsmessig og adekvat, skriver advokaten med henvisning til EØS-regler om retten til rettslig prøving av krav og mulige utfall av prøvingen.

– Når vi har fått rettskraftig gjennomslag, vil dommen ha betydning for gruppesøksmålet etter Nav-skandalen. Den saken er satt på pause i påvente av utfallet av denne saken. Det endelige utfallet får betydning for alle som er omfattet, sier Haaland.

Minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel. Av disse ble 48 personer idømt ubetinget fengsel. To av sakene har endt med henleggelse og påtaleunnlatelse. Ingen er så langt blitt frikjent.

Feiltolkningen har pågått helt siden Norge ble EØS-medlem i 1994. Haaland mener det reelle antallet berørte er langt høyere enn det som så langt er kommet fram.

Nesten 7500 personer berørt

Nav har vurdert 15.270 saker om tilbakekreving og 47.400 saker med stans, avslag og avkorting på ytelser. 7490 personer er identifisert som berørt av EØS-feilen, skrev Aftenposten da de omtalte søksmålet og sakene til Talseth og Evensen i fjor høst.

* 790 personer har fått uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav.

* 6401 personer har fått uberettiget vedtak om avslag, stans og avkorting av ytelser.

* 299 personer har fått både uberettiget tilbakebetalingskrav fra Nav og uberettiget vedtak om avslag, stans og avkorting.

(©NTB)

Mer om