– Nå skal renta opp igjen

Nordmenns gjeldsvekst faller unormalt mye, men det er ingen tegn til at økonomien stuper. Bordet er dekket for en ny renteøkning i desember.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB. Foto: Hanna Johre / NTB
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB. Foto: Hanna Johre / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Hovedinntrykket er at økonomien greier seg godt, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland til NTB.

– Dagens tall kommer ikke til å endre den planen som Norges Bank opprinnelig hadde, nemlig å heve renta en gang til i desember, sier Haugland.

Også økonomer Dagens Næringsliv og E24 har snakket med, tror renta nå skal opp.

– Myk landing

Gjeldsveksten de siste tolv månedene er på 3,7 prosent, et fall på hele 0,4 prosentpoeng fra september. Statistisk sentralbyrå kaller det unormalt og sier det viser at stram pengepolitikk har en effekt.

– Dette er utrolig interessante tall. Vi ser tydelig at den økte renten begynner å bite godt. Boliglånsveksten er nede i 3,5 prosent, som er det laveste siden 1995, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Han er ikke helt overbevist om at renta bør opp på neste møte, men tror Norges Bank kan ha låst seg til masta. Prisveksttallet som kommer rett før rentemøtet, kan avgjøre mye.

– Hvis inflasjonstallet er lavt må de snu. Hvis det blir passe lavt kan de velge ikke å snu, selv om de burde. Hvis det blir høyt, kan de stå fast ved renteøkningen, sier Knudsen til NTB.

– Renta skal ned

– Det viktige er at vi nærmer oss rentetoppen. Vi går inn i et nytt år der renta mest sannsynlig skal gå ned. Det er lys i enden av tunnelen, sier han.

Tallene for brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge viser at det ikke fører til en uønsket, kraftig nedkjøling av økonomien. BNP-tallet økte med 0,1 prosent.

Kun én gang tidligere i løpet av 2000-tallet har gjeldsveksten vært under 4 prosent, og det var i mars 2010 da den lå på 3,9 prosent. Denne perioden er altså det laveste nivået på gjeldsveksten i løpet av 2000-tallet

Til sammen har vi gjeld på 7,2 billioner kroner (7.200 milliarder).

Ikke noe stup

Kostnaden ved å ha lån øker med rentenivået, mens også høyere priser gjør det mindre attraktivt å ta opp lån.

– Når gjeldsveksten faller, er jo spørsmålet alle stiller seg om vi nå er kommet til et kraftig omslag i norsk økonomi der vi ser at aktiviteten faller, så vi kan vente en uønsket kraftig nedkjøling av norsk økonomi, sier Haugland.

Det ser vi altså ikke.

– Nasjonalregnskapet er litt svakere enn det Norges Bank hadde sett for seg, men vi mener at det likevel ikke er noen tegn til et stup i økonomien, sier Haugland.

– Jeg vil karakterisere dette som en myk landinag for norsk økonomi, legger hun til.

Tror forbruket faller

Samtidig kan det kraftige fallet i gjeldsveksten fra september til oktober, antyde at forbruket går enda mer ned i fjerde kvartal. Det kan på sikt påvirke BNP-tallet også.

– Vi tror på fall i forbruket, men ikke et stup. Styrken i nedgangen er viktig, sier Haugland.

Samtidig viser SSBs tall at det er vekst i jobber etter to måneder med nedgang.

– Det jeg var mest spent på er jobbveksten, der var det positive tegn, sier Knudsen.