Ofte handler det om dårlig døgnrytme, ifølge søvnforsker Bjørn Bjorvatn. Døgnrytmeproblemer vil si at man kvikner til på kvelden og sliter med å få sove før langt på natt.
WHO gir livsstilsråd til småbarn
– Når de først har sovnet, er søvnen god og dyp. Og hvis de ikke vekkes, kan de sove langt utover dagen. Dette er typiske symptomer på forsinket søvnfaselidelse. Problemet oppstår fordi de må opp tidlig, og dermed før de er utsovet. Det gir økt tretthet på dagtid, sier Bjorvatn til Aftenposten.
Søvnlidelsen insomni, som kjennetegnes av dårlig nattesøvn, kan også være en årsak. Her handler det ikke om å slite med å sovne, men problemer med å sove utover neste dag.
– For begge diagnosene blir søvnen ofte verre i eksamensperioder, både fordi eksamen ofte begynner tidlig om morgenen og fordi nervøsitet og uro i forbindelse med eksamen jo også negativt påvirker innsovningen og nattesøvnen. De fleste av oss sover mer urolig hvis det skal skje noe viktig neste dag – som eksamen, sier søvnforskeren.
(©NTB)
