Mer enn 1 av 100 som bor i Norge nå, er fra Ukraina

Mer enn 1 av 100 som bor i Norge, er nå fra Ukraina. Og antallet flyktninger som kommer, øker.

Etter at krigen brøt ut i februar 2022, har det kommet 56.707 ukrainske flyktninger til Norge. Her fra markeringen av den ukrainske uavhengighetsdagen i forrige uke i Oslo sentrum, med barnetog opp Karl Johans gate mot slottet.Foto: Frederik Ringnes / NTB
Etter at krigen brøt ut i februar 2022, har det kommet 56.707 ukrainske flyktninger til Norge. Her fra markeringen av den ukrainske uavhengighetsdagen i forrige uke i Oslo sentrum, med barnetog opp Karl Johans gate mot slottet.Foto: Frederik Ringnes / NTB Vis mer
Publisert

– Vi har de siste dagene vært på et høyere nivå av ankomster fra Ukraina enn tidligere med et gjennomsnitt på over 150 om dagen. Vi har derfor satt i verk en del ekstra tiltak på grunn av dette, opplyste UDI-direktør Frode Forfang i en pressemelding torsdag kveld.

Oppdaterte tall fra UDI 31. august viser at det hittil har kommet 56.707 ukrainske flyktninger til Norge, hvorav over 20.000 hittil i år.

Det utgjør 1,03 prosent av folketallet i Norge, som er på 5,51 millioner, ifølge siste oppdatering fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom 23. august.

Økning i det siste

Aldri før har det kommet så mange flyktninger til Norge. Og antallet ankomster har økt sterkt den siste tiden, ifølge UDI.

Bare i løpet av den siste uken ble det registrert 1084 asylsøknader fra ukrainske borgere, og i tillegg er det en del ankomne som enda ikke er registrert.

Også på det nasjonale mottakssenteret i Råde, hvor mange flyktninger registrerer seg for første gang, merker de økt pågang av ukrainere for tiden. Natt til tirsdag var det 817 som overnattet på mottaket, mens kapasiteten er på 850. Bildet er tatt i mars i fjor, like etter at krigen brøt ut. Foto: Javad Parsa / NTB
Også på det nasjonale mottakssenteret i Råde, hvor mange flyktninger registrerer seg for første gang, merker de økt pågang av ukrainere for tiden. Natt til tirsdag var det 817 som overnattet på mottaket, mens kapasiteten er på 850. Bildet er tatt i mars i fjor, like etter at krigen brøt ut. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

UDI vurderer nå å øke kapasiteten på asylmottakene for å få plass til alle nyankomne.

– Dersom ankomstene fortsetter i samme tempo, er det også aktuelt å utløse beredskapsplasser, opplyser UDI.

Årsaken usikker

Årsaken til at antallet ankomster har økt den siste tiden, er ikke kjent.

På Nasjonalt Ankomstsenter på Råde er belegget også høyt. Natt til tirsdag var det 817 som overnattet på mottaket, mens kapasiteten er på 850. I tillegg er det forholdsvis fullt på de ekstra venteinnkvarteringene der mange oppholder seg før de registreres.

– Så vil tiden vise om dette er en forbigående tendens eller om det vil holde seg stabilt på et så høyt nivå, opplyser UDI-direktør Frode Forfang.

Har allerede økt bevilgningene

Regjeringen er torsdag og fredag samlet for å spikre statsbudsjettet for 2024.

Allerede i revidert nasjonalbudsjett for i år, som kom i mai, måtte bevilgningene for å ta imot flyktninger økes på grunn av tilstrømmingen fra Ukraina.

Regjeringen er i gang med arbeidet med neste års budsjett. Også der blir det satt av betydelige summer til ukrainske flyktninger. Foto: Emilie Holtet / NTB
Regjeringen er i gang med arbeidet med neste års budsjett. Også der blir det satt av betydelige summer til ukrainske flyktninger. Foto: Emilie Holtet / NTB Vis mer

Det ble da satt av 3 milliarder kroner ekstra til integreringstiltak og 2,8 milliarder koner ekstra til mottaksapparatet.

– Krigen i Ukraina og konsekvensene av den koster mye, også her hjemme. Men når det kommer tusenvis av flyktninger til Norge fra et Ukraina i krig, så er det klart vi skal stille opp, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da.

Anslagene som ligger til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2023, er at det vil komme 43.000 ukrainske flyktninger i løpet av året.

Dermed er det ennå en stund til det anslaget er nådd.

Vedum: Utrolig mange kostnader

NTB spurte tidligere i uken finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om hvordan det store antallet flyktninger fra Ukraina påvirker budsjettarbeidet for neste år.

– Krigen har utrolig mange kostnader. Først og fremst menneskelige kostnader for dem som blir rammet av krigen, og også for Norge, sa Vedum.

Regjeringen har allerede varslet at de har satt av 40 milliarder kroner til kostnader knyttet til Ukraina-krigen for neste år.

Bevilgningene til flyktninger er inkludert i dette tallet, som også omfatter våpenstøtte.

Kom uventet

Vedum påpeker at flyktningstrømmen bidro til større omveltninger på fjorårets budsjett, enn på årets og neste års budsjett.

Ukraina-krigen, som startet i februar 2022, var naturlig nok ikke noe man hadde forutsett i budsjettarbeidet for 2022.

– Budsjettet i fjor var spesielt, fordi da fikk vi krigen rett inn i budsjettet på en helt annen måte. Nå har vi kunnet planlegge for det i løpet av hele året. Det har vært nesten like store beløp i år som i fjor, men planleggingen har vært lettere, sier han.

Ukrainere som kommer til Norge, har krav på kollektiv beskyttelse, noe som betyr at alle får ja på sine asylsøknader. De får i første omgang oppholdstillatelse i inntil ett år.

I SSBs befolkningsstatistikk regnes asylsøkere med oppholdstillatelse som bosatt i Norge.

(©NTB)