Mener sykehusene drives «rav, ruskende gæli» – foreslår ny ordning

Økonomi og bunnlinje teller for mye i sykehusene, mener en aksjonsgruppe. De vil vrake helseforetakene og la Stortinget og det enkelte sykehus få bestemme mer.

Markedstenkning og bedriftsøkonomer overtok styringen av sykehusene da helseforetaksreformen ble innført for 20 år siden, mener en aksjonsgruppe. Nå vil de ha et nytt system. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Markedstenkning og bedriftsøkonomer overtok styringen av sykehusene da helseforetaksreformen ble innført for 20 år siden, mener en aksjonsgruppe. Nå vil de ha et nytt system. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

– Vi må skrote denne reformen. Vi må komme inn i et bedre spor, sier professor emeritus Sven Erik Gisvold, som er en av aksjonistene.

Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Da den ble innført, var målet et mer effektivt helsevesen, kortere helsekøer og bedre pasientbehandling. Men helt siden den ble innført, har reformen vært gjenstand for mye kritikk.

– Poenget er at alt skal lønne seg. Pasienten er en inntektskilde, og medisinsk behandling er en vare som skal selges på et marked, sier Gisvold, som har bakgrunn som avdelingsleder ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han mener utviklingen har endt i ensidig vektlegging av økonomi, og at helsefaglige diskusjoner uunngåelig ender opp i et spørsmål om bunnlinje.

– Det er helt rav, ruskende gæli. Og det er i strid med all etikk som vi helsepersonell er vant til å ha som ballast, sier han.

Han manglet alternativ

Til tross for at helseforetaksmodellen har vært utskjelt blant mange, har kritikerne hatt vansker med å samle seg om en annen løsning. Torsdag la gruppen «Alternativ til helseforetaksmodellen» fram sitt forslag. Noen hovedpunkter er:

* Store investeringer må besluttes av Stortinget.

* En nasjonal sykehusplan innføres etter modell av nasjonal transportplan.

* Hvert enkelt sykehus skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

* Sykehusene skal ha budsjett for egen drift, samt ramme for løpende virksomhet.

Aksjonsgruppa har deltakere fra flere politiske partier – hovedsakelig fra rødgrønn side – samt medisinske fagmiljøer, pasientgrupper og andre aksjonistgrupper som kjemper for sitt lokale sykehustilbud eller fødetilbud (bunadsgeriljaen).

Håper på sykehusdebatt i valgkampen

Gruppa håper forslaget som nå ligger på bordet, vil motivere de politiske partiene til en skikkelig debatt.

Helseforetaksmodellen kom til i en tid da det var «en fanatisk tro på markedskreftene», ifølge aksjonist og statsviter Dag Einar Thorsen, som kaller det hele et mislykket eksperiment.

– Vårt mål har vært å foreslå et realistisk alternativ og fram mot valget skape en offentlig debatt rundt mulighetene til å avvikle det Thatcher-inspirerte systemet vi nå har, og erstatte det med en ny forvaltningsmodell i spesialisthelsetjenestene, skriver aksjonsgruppen i forslaget.

– Rammet små sykehus

I dag er sykehusene organisert som helseforetak, som igjen er plassert inn i fire helseregioner. Utgangspunktet var å organisere sykehusene etter mal fra store forretningskonsern og innføre lønnsomhetsregnskap, men modellen har vist seg å ha store svakheter, mener aksjonsgruppen.

– Det har gått veldig hardt ut over de små sykehusene, det har gått hardt ut over sengetallet, og sykehusene er blitt større og større, sier professor emeritus Bjarne Jensen, som leder aksjonsgruppen.

Det viktigste nå er å føre styringen tilbake til det enkelte sykehus, stedet der helsetjenesten ytes. I tillegg må de store beslutningene tas ut av styrerommene og føres tilbake til Stortinget for å gis mer demokratisk legitimitet og styringsansvar, mener han.

– Stortinget må vedta de store investeringene og bevilge driftsrammene til de enkelte sykehusene, sier Jensen.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer