Årets Nobels fredspris var tredelt. Prisen gikk til menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties og altså til Memorial, som er en av de mest profilerte menneskerettsorganisasjonene i Russland.
Prisen har imidlertid ikke gjort det lettere for Memorial, tvert imot har russiske myndigheters økt presset for å bryte ned organisasjonen.
Administrerende direktør i Memorial sier at medlemmene likevel trosser farene og fortsetter arbeidet sitt.
– Selvfølgelig er det veldig vanskelig, sier Elena Zhemkova i et intervju med nyhetsbyrået AFP nylig. Men hun understreket at det aldri har vært spørsmål om hvorvidt hun skulle fortsette å jobbe eller ikke.
– Vi fortsetter arbeidet vårt, understreker hun.
En atombombe?
Zhemkova forteller at Nobelkomiteens kunngjøring den 7. oktober om å hedre organisasjonen hun grunnla i 1989 sammen med Andrej Sakharov – selv fredsprisvinneren i 1975 – kom som en fullstendig overraskelse.
61-åringen forteller at hun satt i taxi på vei for å åpne en utstilling da en kollega ringte og sa at noe hadde skjedd og ba henne «se på nyhetene». Hun fryktet at noe skrekkelig hadde hendt.
– Jeg trodde ærlig talt at det var en atombombe.
Da hun skjønte at Memorial hadde vunnet verdens mest prestisjetunge fredspris, fortalte hun at hun ble veldig glad, spesielt for å dele den med rettighetsorganisasjoner fra de to andre nasjonene i sentrum for Russlands krig i Ukraina.
– Prisen understreker at mennesker fra sivilsamfunnet i forskjellige land kan og bør kjempe sammen mot ondskapen, sier hun.
Russiske myndigheter derimot var mindre begeistret over pristildelingen.
Informasjon om undertrykkelse
Organisasjonen har i flere tiår blant annet jobbet for å holde liv i minnet om mennesker som ble arresterte og drept under Den store terroren under diktator Joseph Stalin i årene 1937–38. Nærmere to millioner sovjetborgere kan ha dødd, enten ved henrettelse eller som følge av sykdom og utmattelse i tvangsarbeidsleirer, Gulag.
Memorial har samtidig også samlet inn informasjon om dagens politiske undertrykkelse i Russland. Aktiviteten deres har de siste årene ført til økende motstand og trakassering fra russiske myndigheter.
USA og Russland møtes for å vurdere atomsamtaler
I desember i fjor beordret den russiske høyesterett Memorial oppløst, og bare timer etter Nobelkomiteens kunngjøring 7. oktober, beordret en domstol i Moskva at hovedkvarteret til organisasjonen skulle beslaglegges.
Myndighetene reagerte
– Vi mottok nyheten om fredsprisen. Samme dag ble huset vårt tatt fra oss. Det var svaret fra den russiske regjeringen på nobelprisen, sier Zhemkova.
– Men til tross for utfordringene kan vi og må vi fortsette arbeidet, sier hun.
29. oktober ble Memorial hindret i å holde sin årlige hyllest til Stalins ofre, kjent som « Returning the Names »-seremonien, i Moskva.
Selv om seremonien ble stanset i Moskva, påpeker Zhemkova at maratonlesingen av navnene på de drepte under Stalins regime fant sted i 22 land og 77 byer.
Også i Russland forteller hun at Memorial fortsetter med å åpne utstillinger, organisere utflukter og forsvare folks rettigheter i domstolene.
Nobelprisen mener hun var av stor betydning «fordi den er et veldig viktig tegn på støtte».
Frykter for sikkerheten
Hun erkjenner at hun og andre medlemmer av Memorial frykter for sin sikkerhet i Russland.
– Det pågår en masseforfølgelse av mennesker og institusjoner som motsetter seg det offisielle synspunktet, sier hun i intervjuet som fant sted i Genève i begynnelsen av november.
– Selvfølgelig er vi redde. Vi er vanlige mennesker. Vi er ingen helter, insisterer hun, men vi prøver å ta små, modige skritt.
Russiske soldater fortviler: - Hundrevis av oss døde
I tillegg til sikkerhetsrisikoen de står overfor, blir Zhemkova og mange av hennes kolleger utsatt for «ulovlige og kompliserte straffesaker».
Zhemkova oppholder seg for tiden utenfor Russland, men understreker at det skulle hun ikke har trengt å gjøre.
– Jeg respekterer alle regler. Jeg bryter ingen lover, jeg utfører lovlig arbeid, sier hun.
Men, legger hun til, jeg er imot krigen, og for øyeblikket er det nok til å få en rettssak mot seg.
På spørsmål om hva hun synes om Russlands president Vladimir Putins handlinger, svarer Zhemkova:
-Jeg tenker ikke på Putin. Jeg er ikke interessert i ham i det hele tatt. Jeg tenker på hvor mange generasjoner russere som må betale for det han gjør.
(©NTB)
