Memorial har fått det tøffere i Russland, men gir seg ikke

Russiske myndigheter har økt forfølgelsen av Memorial etter at de fikk Nobels fredspris i høst. Men menneskerettsorganisasjonen gir ikke opp kampen for frihet.

Elena Zhemkova, medstifter og leder i den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, som i år var blant tre av vinnerne av Nobels fredspris, sier det er blitt vanskeligere å arbeide for menneskerettighetene i Russland. Foto: AP / NTB
Elena Zhemkova, medstifter og leder i den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, som i år var blant tre av vinnerne av Nobels fredspris, sier det er blitt vanskeligere å arbeide for menneskerettighetene i Russland. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Årets Nobels fredspris var tredelt. Prisen gikk til menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties og altså til Memorial, som er en av de mest profilerte menneskerettsorganisasjonene i Russland.

Prisen har imidlertid ikke gjort det lettere for Memorial, tvert imot har russiske myndigheters økt presset for å bryte ned organisasjonen.

Administrerende direktør i Memorial sier at medlemmene likevel trosser farene og fortsetter arbeidet sitt.

– Selvfølgelig er det veldig vanskelig, sier Elena Zhemkova i et intervju med nyhetsbyrået AFP nylig. Men hun understreket at det aldri har vært spørsmål om hvorvidt hun skulle fortsette å jobbe eller ikke.

Russere står foran portretter hengt opp i trær i utkanten av St. Petersburg. Bildene er av slektninger som ble arresterte og drept under Den store terroren under diktator Joseph Stalin i årene 1937–38. Til sammen to millioner sovjetborgere døde, enten ved henrettelse eller som følge av sykdom og utmattelse i tvangsarbeidsleirer. Organisasjonen Memorial fikk i år ikke lese opp navn på ofre for terroren i Moskva. Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
Russere står foran portretter hengt opp i trær i utkanten av St. Petersburg. Bildene er av slektninger som ble arresterte og drept under Den store terroren under diktator Joseph Stalin i årene 1937–38. Til sammen to millioner sovjetborgere døde, enten ved henrettelse eller som følge av sykdom og utmattelse i tvangsarbeidsleirer. Organisasjonen Memorial fikk i år ikke lese opp navn på ofre for terroren i Moskva. Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB Vis mer

– Vi fortsetter arbeidet vårt, understreker hun.

En atombombe?

Zhemkova forteller at Nobelkomiteens kunngjøring den 7. oktober om å hedre organisasjonen hun grunnla i 1989 sammen med Andrej Sakharov – selv fredsprisvinneren i 1975 – kom som en fullstendig overraskelse.

61-åringen forteller at hun satt i taxi på vei for å åpne en utstilling da en kollega ringte og sa at noe hadde skjedd og ba henne «se på nyhetene». Hun fryktet at noe skrekkelig hadde hendt.

– Jeg trodde ærlig talt at det var en atombombe.

Da hun skjønte at Memorial hadde vunnet verdens mest prestisjetunge fredspris, fortalte hun at hun ble veldig glad, spesielt for å dele den med rettighetsorganisasjoner fra de to andre nasjonene i sentrum for Russlands krig i Ukraina.

Folk poserer foran en legendarisk sovjetisk T-34-tank på et interaktivt friluftsmuseum på Den røde plass i Moskva søndag 6. november. Russerne er stolte over Sovjetunionens innsats mot nazistene under andre verdenskrig. I dag er mange russere kritiske mot krigen mot i Ukraina, men få tør å ytre seg kritisk av frykt for å bli forfulgt. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB
Folk poserer foran en legendarisk sovjetisk T-34-tank på et interaktivt friluftsmuseum på Den røde plass i Moskva søndag 6. november. Russerne er stolte over Sovjetunionens innsats mot nazistene under andre verdenskrig. I dag er mange russere kritiske mot krigen mot i Ukraina, men få tør å ytre seg kritisk av frykt for å bli forfulgt. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB Vis mer

– Prisen understreker at mennesker fra sivilsamfunnet i forskjellige land kan og bør kjempe sammen mot ondskapen, sier hun.

Russiske myndigheter derimot var mindre begeistret over pristildelingen.

Informasjon om undertrykkelse

Organisasjonen har i flere tiår blant annet jobbet for å holde liv i minnet om mennesker som ble arresterte og drept under Den store terroren under diktator Joseph Stalin i årene 1937–38. Nærmere to millioner sovjetborgere kan ha dødd, enten ved henrettelse eller som følge av sykdom og utmattelse i tvangsarbeidsleirer, Gulag.

Memorial har samtidig også samlet inn informasjon om dagens politiske undertrykkelse i Russland. Aktiviteten deres har de siste årene ført til økende motstand og trakassering fra russiske myndigheter.

I desember i fjor beordret den russiske høyesterett Memorial oppløst, og bare timer etter Nobelkomiteens kunngjøring 7. oktober, beordret en domstol i Moskva at hovedkvarteret til organisasjonen skulle beslaglegges.

Myndighetene reagerte

– Vi mottok nyheten om fredsprisen. Samme dag ble huset vårt tatt fra oss. Det var svaret fra den russiske regjeringen på nobelprisen, sier Zhemkova.

– Men til tross for utfordringene kan vi og må vi fortsette arbeidet, sier hun.

29. oktober ble Memorial hindret i å holde sin årlige hyllest til Stalins ofre, kjent som « Returning the Names »-seremonien, i Moskva.

Selv om seremonien ble stanset i Moskva, påpeker Zhemkova at maratonlesingen av navnene på de drepte under Stalins regime fant sted i 22 land og 77 byer.

Også i Russland forteller hun at Memorial fortsetter med å åpne utstillinger, organisere utflukter og forsvare folks rettigheter i domstolene.

Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, viser fram mobilen med bilde av to av årets Nobels fredsprisvinnerne, logoen til den russiske organisasjonen Memorial, og den belarusiske menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski. Tildelingen har ikke gjort jobben for Memorial enklere – tvert imot – forteller organisasjonen. Foto: Heiko Junge / NTB
Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, viser fram mobilen med bilde av to av årets Nobels fredsprisvinnerne, logoen til den russiske organisasjonen Memorial, og den belarusiske menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski. Tildelingen har ikke gjort jobben for Memorial enklere – tvert imot – forteller organisasjonen. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Nobelprisen mener hun var av stor betydning «fordi den er et veldig viktig tegn på støtte».

Frykter for sikkerheten

Hun erkjenner at hun og andre medlemmer av Memorial frykter for sin sikkerhet i Russland.

– Det pågår en masseforfølgelse av mennesker og institusjoner som motsetter seg det offisielle synspunktet, sier hun i intervjuet som fant sted i Genève i begynnelsen av november.

– Selvfølgelig er vi redde. Vi er vanlige mennesker. Vi er ingen helter, insisterer hun, men vi prøver å ta små, modige skritt.

I tillegg til sikkerhetsrisikoen de står overfor, blir Zhemkova og mange av hennes kolleger utsatt for «ulovlige og kompliserte straffesaker».

Zhemkova oppholder seg for tiden utenfor Russland, men understreker at det skulle hun ikke har trengt å gjøre.

– Jeg respekterer alle regler. Jeg bryter ingen lover, jeg utfører lovlig arbeid, sier hun.

Men, legger hun til, jeg er imot krigen, og for øyeblikket er det nok til å få en rettssak mot seg.

På spørsmål om hva hun synes om Russlands president Vladimir Putins handlinger, svarer Zhemkova:

-Jeg tenker ikke på Putin. Jeg er ikke interessert i ham i det hele tatt. Jeg tenker på hvor mange generasjoner russere som må betale for det han gjør.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer