Små kommuner i Norge har sett på muligheten til å fysisk sperre innfartsårene til kommunen for å sperre ute hyttefolk, mens flere små kommuner i Nord-Norge har rett og slett innført innreiseforbud fra alle kommuner «sør for Dovre».

I hallingsdalskommunene bor det 21.000 personer til vanlig. VG skrev første helg ut i landets corona-lockdown at «en måling viser at 54.000 mennesker oppholder seg i fjellet lørdag ettermiddag, kun 1000 færre enn fredag».

Regjeringen så seg 15. mars nødt til å true med et «hytteforbud» med hjemmel i loven, som vil gjelde til 1. april om folk i peller seg hjem. Straffen: Bøter eller fengsel inntil et halvt år.

Denne nekten har blant annet fått en del til å reagere. Enkelte hytteeiere har for eksempel argumentert med at de ønsker å skjerme familiemedlemmer i risikogruppene på hytta, fordi et annet familiemedlem er i karantene hjemme – eller i verste fall, smittet.

Skulle disse imidlertid vise seg å bli syke på hytta kan de være virkelig ille ute. Filter Nyheter har sjekket hvor sårbare lokalsykehusene er. Folkehelseintituttet har bedt helsetjenesten planlegge for at 733 000 mennesker i Norge blir syke. Det tilsvarer 14 prosent av befolkningen.

22 000 av disse kan trenge sykehusbehandling, og 5500 av disse intensivbehandling.

Fem leger og 12 intensivsykepleiere

Helgelandssykehuset i Sandnessjøen er behandlingsstedet for innbyggerne i Alstahaug kommune, den kommunen som først innførte karantene-påbud for alle som har vært i Oslo eller Viken siden 9. mars.

Sykehuset ble av Helsedirektoratet holdt frem som et eksempel på behandlingskapasiteten ved lokalsykehus i Norge på et møte for intensivmiljøet i Norge forrige uke. Til sammen skal lokalsykehusene i Norge dekke et pasientgrunnlag på 200 000 innbyggere.

Sykehuset har tre anestesileger, det vil si leger som kan gi narkose, avansert smertelindring og intensiv-behandling av alvorlig syke pasienter og akuttmedisin.

I tillegg har sykehuset to leger under utdanning til å bli spesialister, tidligere kalt assistentleger.

Overlege Svein Arne Monsen ved Helgelandsykehuset beskriver bemanningen som typisk for lokalsykehus, men han anser at dette sykehuset er «heldig stilt», fordi legene har kompetanse innen både hjerte- og lungesykdom.

«Flere av disse er i entall. Det sier noe om sårbarheten i bemanningen», sier overlegen.

Halvparten av sykepleierne har intensiv-kompetanse

12 sykepleiere er spesialistutdannet (kreft-, intensiv-, operasjon- og anestesisykepleiere). Det er halvparten av alle sykepleierne i staben, totalt 24 stykker.

Dette helsepersonellet går selvsagt i turnus.

«La oss si at halvparten av sykepleierne på intensiven blir smitta eller syke, da har vi en veldig liten gruppe å skulle skrive en rundturnus med 24/7», sier Monsen.

Andre lokalsykehus har en bemanning som er på et nivå med én anestesilege på jobb i uka.

Heldigvis er de fleste medisinerne vant til også å måtte trå til på intensiven om nødvendig, i motsetning til hvordan det kan være på større sykehus.

1 til 2 corona-pasienter

Det er totalt 10 intensivsengeplasser på avdelinga. Normalt sett behandler sykehuset 200 intensivpasienter i løpet av et år. 3000 pasienter er innom sykehuset med stort og smått i løpet av et år.

Overlegen anslår at sykehuset kan behandle én til to coronapasienter som behøver intensiv behandling med pustehjelp, uten at resten av driftes ved sykehuset må reduseres.

Intensivavdelinga på sykehuset er ikke bare intensiv, det er også der pasienter som har blitt operert skal ligge for å våkne opp av for eksempel narkose. Pasienter som blir innlagt og behover å ligge under observasjon er også på avdelingen.

Coronapasienter på fellesstue

Isolatkapasiteten på Helgelandssykehuset beskrives også som typisk for lokalsykehus. Det er ett isolat for pasienter med kontaktsmitte, og det er så lite at det er dårlig egnet til å ha pasienter i respirator der.

For å kunne legge coronapasienter i isolat, planlegger sykehuset å bruke to store isolatrom i andre etasje, og legge coronapasienter på fellesstue der. Slik kan coronapasientene fysisk adskilles fra resten av pasientene.

Mangler utstyr og kompetanse for kritisk syke coronapasienter

Sykehuset har ultralyd til hjertediagnostikk.

Det har imidlertid ikke, så lenge overlegen har vært der, behandlet pasienter med akutt lungesvikt med såkalt mageleie – en krevende og kompleks behandling som krever solid kompetanse blant sykepleierne.

Lungesvikt er en av tilstandene som det rapporteres om for en del kritisk syke coronapasienter. En annen tilstand det rapporteres om er nyresvikt og hjertesvikt.

Heller ikke dette har Helgelandssykehuset utstyr eller kompetanse til å behandle (dialyse og ECMO-behandling, en maskin som kan brukes til for eksempel alvorlig hjerte- eller lungesvikt).

Overlegen sier personellet på avdelingen har sine begrensninger på hva de kan, rett og slett fordi sykehuset ikke behandler så mange alvorlig syke pasienter i løpet av et år.

«Pustesvikt og svikt i ett organ kan vi behandle til et visst nivå. Dårlige intensivpasienter er vi i mindre grad vant til. Vi har ikke den type kompetanse som er naturlig å etterspørre i en sånn situasjon (corona-pandemien), som krever infeksjonsmedisin», sier Monsen.

Infeksjonsmedisin betyr behandling av sykdommer som for eksempel tuberkulose og virus.

Trenger hjelp fra de store

For lokalsykehusene blir det derfor veldig viktig at de tidlig greier å identifisere pasientene som vil trenge en type intensivbehandling de ikke kan gi, og flytte dem over til de store sykehusene.

I en situasjon der de store sykehusene er fulle, håper overlegen ved Helgelandssykehuset at spesialister de trenger kan komme til dem i stedet.

Hvis du fortsatt er i tvil om hytte eller slektsbesøk er en god eller dårlig idé: Vil du bli alvorlig sjuk i en liten kommune som for tiden har opp mot tre ganger så mange folk i kommunen enn det de er bygget for, og et lokalsykehus med et antall intensivsenger det går an å telle på to hender?