Langt flere unge får kreft i dag

Nesten 80 prosent flere unge får kreft i dag, sammenlignet med i 1990. Trenden er den samme i Norge, og Kreftforeningen ber politikerne ta aktive grep.

Fedme pekes på som en av årsakene til at stadig flere diagnostiseres med kreft. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Fedme pekes på som en av årsakene til at stadig flere diagnostiseres med kreft. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

Økningen skyldes trolig dårlig kosthold, fedme, alkoholkonsum, røyking og inaktivitet, ifølge forskere fra universitet i Edinburgh i Skottland og Zhejiang-universitetet i Kina.

De anslår at andelen personer under 50 år som får kreft, har økt med 79,1 prosent fra 1990 til 2019. Også andelen personer i samme gruppe som dør, har økt med 27,7 prosent.

– Vi ser den samme tendensen i Norge, og det bekymrer oss, sier generalsekretær Ingrid Stensvold Ross i Kreftforeningen til NTB.

Hun peker på flere konkrete grep som politikerne og samfunnet kan ta, for å få bukt med problemet.

Kan øke mer mot 2030

I studien som ble publisert i fagtidsskriftet for kreftmedisin, BMJ Oncology, har de skotske og kinesiske forskerne analysert data for 29 krefttyper fra 204 land mellom 1990 og 2019.

De så på nye tilfeller, dødsfall, helsekonsekvenser og risikofaktorer hos personer i alderen 14 til 49 år. I 2019 fikk 3,26 millioner personer i den alderen kreftdiagnose.

Det er absolutt flest som får brystkreft, der forekomsten globalt er på 13,7 per 100.000 personer. Kreftformen som har vokst hyppigst, er nesekreft, mens forekomsten av leverkreft i snitt har falt med 2,9 prosent per år.

På bakgrunn av dataene forskerne så langt at analysert, anslår de en økning på ytterligere 31 prosent av unge som får kreft innen 2030.

Mer kreft i utviklede land

Jo mer utviklet landet er, desto høyere er sannsynligheten for at personer under 50 år får kreft, ifølge forskerne. Det kan også bety at utviklede land har bedre helsevesener og derfor oppdager kreften tidligere.

Eksperter som ikke har tatt del i studien, sier at den langsomme økningen i antall dødsfall sannsynligvis henger sammen med bedre behandlingstilbud, og at kreften oppdages tidligere, skriver nyhetsbyrået AFP.

Dorothy Bennett, forsker ved University of London, påpeker at verdens befolkning økte med rundt 46 prosent mellom 1990 og 2019. Hun sier at befolkningsveksten antakeligvis forklarer noe av økningen.

Flere forebyggingstiltak

Reklameforbud mot usunne produkter og solarium, kutt i avgifter på sunn mat som frukt og grønt, mer vaksinasjon mot HPV-viruset og screening, få ned tobakksbruken samt legge til rette for aktivitet i folks hverdag, er blant grepene Kreftforeningen foreslår.

– Det er viktig å understreke at det ikke finnes noen garanti mot å få kreft, men det er mye vi kan gjøre for å redusere hvor mange som rammes, sier Stensvold Ross.

Hun påpeker at levevaner er årsaken til at én av tre får kreft. I Norge i dag er det rundt 3600 personer under 50 år som får kreft hvert år, og cirka 400 som dør.

Selv om stadig flere unge får kreft, er det mange flere som overlever på grunn av god behandling, og at kreften oppdages tidlig, ifølge Stensvold Ross.

– Forebygging fungerer

I et perfekt Norge der ingen røyker, alle trente og spiste sunt og var forsiktige med sollys, kunne antallet personer i Norge som får kreft, falt med 13.000 tilfeller.

Det viser en rapport som Kreftregisteret har utarbeidet på oppdrag fra Kreftforeningen, som kom tidligere i år.

– Denne rapporten viser i hvert fall at forebygging fungerer. Vi ønsker oss politikere som satser på nettopp forebygging, sier Stensvold Ross.

Utreder en rekke tiltak

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener at politikerne allerede gjør mye for å forebygge kreft. Hun viser blant annet til reklameforbud for alkohol og tobakk, og påpeker at det også finnes særskilte tiltak for unge.

– Fra januar 2023 ble det innført HPV-test også for aldersgruppen 25–33 år, blant annet fordi det har vært en økt forekomst av livmorhalskreft blant unge kvinner i Norge de siste årene, særlig blant de uvaksinerte. Med HPV-vaksine, et screeningprogram med høy deltakelse og riktig behandling, har vi et mål om å utrydde livmorhalskreft i løpet av 2039, sier Kjerkol til NTB.

Regjeringen er også i gang med å utrede flere tiltak for å begrense bruk av solarium, samt en utredning av et eventuelt forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn.

Videre sier helseministeren at dagens virkemidler for å fremme sunt kosthold ikke har vært gode nok, men vil ikke ta stilling til om å kutte momsen på frukt og grønt er et godt tiltak før flere forslag er utredet.

(©NTB)

Mer om