Følg Sol på Instagram og meld deg på nyhetsbrevet fra redaktøren vår!
Det russiske forslaget om trygg evakuering fra Kharkiv, Kyiv, Mariupol og Sumy kom etter at livredde ukrainske sivile havnet under ild under tidligere forsøk på våpenhvile.
Russland satte i gang nok en natt med uopphørlige angrep fra luft, land og sjø, noe som forsterket den humanitære krisen som allerede har drevet mer enn 1,7 millioner mennesker på flukt. I tillegg er minst 406 sivile drept og over 801 såret, ifølge FN, som tror det reelle tallet er vesentlig høyere.
Ukrainske myndigheter melder i tillegg at viktig sivil infrastruktur som skoler og sykehus, er rammet i stort omfang. De hevder at over 200 skoler og over 30 sykehus er truffet av bomber.
Samtaler pågår mellom Ukraina og Russland
– Uakseptabelt
Det var Russlands forsvarsdepartement som mandag kunngjorde den nye planen for humanitære korridorer, samtidig som de bekreftet at et «regime av stillhet» ble innført fra klokken 6 norsk tid.
Men det viste seg at flere av evakueringsrutene ledet inn til Russland eller landets allierte Hviterussland, noe som utløste frykt for sikkerheten til de som benyttet seg av dem.
– Dette er ikke et akseptabelt alternativ. Sivile kommer ikke til å dra til Hviterussland og så ta et fly til Russland, sa visestatsminister Irina Veresjtsjuk.
Russland klandrer Ukraina for å hindre sivile i å evakuere russiske byer gjennom å ikke komme de russiske forutsetningene i møte. Noen forsøkte seg likevel på de avtalte fluktrutene med Russland, men Den internasjonale Røde Kors-komiteen mener minst én av de anbefalte veiene er minelagt.

Russland: - Evakueringen fra ukrainske byer har stoppet
– De er monstre
AFPs korrespondenter så tusenvis av sivile flykte via en uoffisiell humanitær korridor i Irpin, et av fire distrikter rundt Kyiv der det ifølge hovedstadens ordfører Vitalij Klitsjko mandag formiddag pågikk harde kamper.
– Med ekstremt raseri tilintetgjør fienden Bucha, Hostomel, Vorzel og Irpin. De dreper sivile med vilje, sa han.
Barn og eldre ble båret ut på tepper som ble brukt som bårer langs korridoren, som strekker seg over en midlertidig bro og en enkel sti som er sikret av den ukrainske hæren og frivillige.
Desperate mennesker satte igjen barnevogner og tunge kofferter for å sikre seg at de kom med på bussene ut av krigssonen. Dagen før ble en familie på to voksne og to barn drept av en bombe idet de forsøkte å flykte fra det krigsherjede området. Scenene vekket avsky rundt om i verden.
– De er monstre. Irpin er i krig, Irpin har ikke overgitt seg, skrev ordfører Oleksandr Markusjyn på meldingsappen Telegram.
En familie som lyktes i å komme seg ut av byen Mariupol, der det også har vært harde kamper, beskriver en knalltøff ferd ut av Ukraina uten varme og elektrisitet og økende mangel på mat og vann.
– Langs veien så vi lik overalt, russere og ukrainere. Vi så at folk var begravet i kjellerne sine, sa de til AFP.
Røde Kors: - Flyktninger sendt til minelagt vei
Ordfører drept
Det var ingen tegn til at den russiske offensiven minket i styrke natt til mandag. Flyalarmen runget over flere ukrainske byer, og den intensive bombingen av Kharkiv fortsatte.
– Fienden konsentrerer sin offensive operasjon mot Ukraina og fokuserer på å omringe Kyiv, Kharkiv, Tsjernihiv, Sumy og Mykolayiv, heter det i en uttalelse fra det ukrainske militæret.
Kamper var det også i Hostomel, der ordfører Juri Ilitsj Prylpko ble skutt og drept mens han delte ut brød til de sultne og medisiner til de syke, ifølge lokale myndigheter. To andre ble drept med ham. Hostomel ligger nordvest for Kyiv og huser den strategisk viktige militærflyplassen Antonov.
Ni døde ble også funnet ved en annen, sivil flyplass i Vinnytsia, som ble bombet i stykker av russerne søndag.
På den annen side melder Ukraina å ha tatt tilbake nøkkelbyen Tsjuguiv i Kharkiv-regionen etter et motangrep.

Britisk etterretning: Russiske styrker sliter med å vinne terreng
Samtaler i Tyrkia
Russland nektet å delta da FNs øverste domstol i Haag mandag skulle holde høring om det ukrainske kravet om umiddelbar stans i kamphandlingene.
De sa seg imidlertid villige til å møte Ukraina i Tyrkia, i et trilateralt møte mellom den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba, den russiske motparten Sergej Lavrov og den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu. Møtet skal finne sted i Antalya torsdag, ifølge tyrkiske myndigheter.
Kina har også sagt seg villig til å gjennomføre «nødvendig» mekling «når det blir nødvendig», men har ennå ikke forpliktet seg til noe.
Avstanden mellom partene er stor. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjentok mandag sine krav om at Vesten boikotter russisk eksport, spesielt olje, samt hindrer russiske fly i å fly over ukrainsk luftrom.
– Hvor mange flere dødsfall og tap vil det ta før man sikrer himmelen over Ukraina, sa han i en videomelding.
Russland krever anerkjennelse av Krim
Putin trosser på sin side vestlige sanksjoner og utelukkelser, som mandag også omfatter nedstenging av Netflix og begrensninger på Tiktok, samt at Visa, MasterCard og American Express har suspendert sine operasjoner.
Han sier Ukraina skal «nøytraliseres», det være seg gjennom forhandlinger eller gjennom krig. Putin slår også hardt ned på opposisjon på hjemmebane, der over 10.000 er blitt pågrepet for å ha demonstrert i motstand til krigen.
Via sin talsmann Dmitrij Peskov kom imidlertid Putin med en vei ut av krigen – som innebærer at Ukraina går med på en rekke russiske krav.
De innebærer blant annet stans i militære handlinger fra Ukraina, endring i grunnloven slik at landet forplikter seg til nøytralitet, og anerkjenne Krim som russisk territorium. I tillegg må Ukraina anerkjenne de to små russiskstøttede utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige.
– Vi er klare til å stanse krigshandlingene når som helst hvis Ukraina imøtekommer kravene, sier den russiske regjeringens talsperson Dmitrij Peskov.
