Kritiserer bok-endring: - Da er ikke lenger litteraturen fri. Det er alvorlig

Endring og kansellering av litteratur og kunst har skapt stor debatt de siste dagene. Forfatterforeningen mener slike grep kan true den frie litteraturen.

Roald Dahls bøker renses for krenkende språk, over 30 år etter hans død. Det legges også inn nye flere avsnitt som Dahl selv ikke har skrevet. Foto: Inge Gjellesvik / NTB
Roald Dahls bøker renses for krenkende språk, over 30 år etter hans død. Det legges også inn nye flere avsnitt som Dahl selv ikke har skrevet. Foto: Inge Gjellesvik / NTB Vis mer
Publisert

– Jeg tenker at et verk må forstås i sin tid og kontekst, at det blir en fattig litteratur hvis alt som kan støte noen, tas ned, sier styreleder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening til NTB.

– Da er ikke lenger litteraturen fri. Det er alvorlig, understreker hun.

Det er skapt stor debatt etter at det britiske forlaget Puffin gjør hundrevis av endringer i Roald Dahls bøker. Formålet er å gjøre bøkene mindre krenkende. Blant annet endres ord som «tjukk» til «enorm». Flere ordlyder og karakterer gjøres dessuten kjønnsnøytrale.

Gyldendal opplyste først at bøkene også endres i Norge. Etterpå kom imidlertid en kontrabeskjed om at det foreløpig er usikkert om endringene også skal skje her til lands.

– Av respekt for opphaver, bør man være varsom med slike endringer. Men arvingene har rett til å godkjenne endringer til verket faller i det fri, påpeker Kriznik.

Kriznik refererer til opphavsretten, som verner et åndsverk fram til det er gått 70 år etter opphaverens død.

Tok grep for å sikre verkene sine

Blant de som var sjokkerte over Roald Dahl-endringene, var forfatter Ingvar Ambjørnsen. Han ringte umiddelbart forlaget sitt Cappelen Damm for å forsikre seg om at hans bøker forblir urørt når han er borte, skrev VG.

Forfatter Ingvar Ambjørnsen etterlyser et avtaleverk mellom forfattere og forlag som sikrer at tekstene ikke endres etter forfatternes død. Selv har han nå tatt grep. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Forfatter Ingvar Ambjørnsen etterlyser et avtaleverk mellom forfattere og forlag som sikrer at tekstene ikke endres etter forfatternes død. Selv har han nå tatt grep. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

– Dette bekymrer meg veldig, for dette er starten på noe vi forfattere må være obs på og må ta tak i nå, sa Ambjørnsen til avisen.

66-åringen har også inngått en avtale med familien for å sikre seg at tekstene hans aldri vil bli endret.

– Selv er jeg en gammel mann, jeg er snart ferdig. Men det er viktig at de unge forfatterne også tenker i en slik retning. Vi bør få dette inn i avtaleverket mellom forlag og forfattere, mener Ambjørnsen.

Trøbbel i Andeby

Denne uka ble det også kjent at to av tegneseriene til serieskaper Don Rosa om Skrue McDuck angivelig skal stanses for all fremtidig republisering.

To av serieskaper Don Rosas tegneserier om Skrue McDuck skal angivelig stanses fra all fremtidig publisering. Foto: Gitte Johannessen / NTB
To av serieskaper Don Rosas tegneserier om Skrue McDuck skal angivelig stanses fra all fremtidig publisering. Foto: Gitte Johannessen / NTB Vis mer

Årsaken skal angivelig være karakteren «Bombie The Zombie», en mørkhudet zombie som Skrue McDuck møter på i Afrika. Dette vil også gjelde for noen av de norske utgivelse, ifølge mediekonsernet Egmont.

Arild Midthun, Norges offisielle Donald-tegner, uttalte overfor NTB at han syntes dette er trist. Han er likevel ikke overrasket.

– Dette har vi i vår lille andedam visst en stund at kunne skje, sa Midthun til NTB.

Kansellerings-debatt

Samtidig har det de siste dagene også rast en debatt om kansellering av kunst.

Det vekket nemlig oppsikt da Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist omtalte Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» som «kolonistisk» i forbindelse med at maleriet var satt i kjelleren.

Högkvist beklaget i etterkant uttalelsen og understreket at den ikke var knyttet til beslutningen om å ta maleriet ned fra veggen.

Maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 malt av Christian Krohg ble mandag hengt opp i første etasje på Nasjonalmuseet. Foto: Annika Byrde / NTB
Maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 malt av Christian Krohg ble mandag hengt opp i første etasje på Nasjonalmuseet. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

Nasjonalmuseet driver ikke med kansellering, understreket museet i en pressemelding , hvor de samtidig kunngjorde at Krohg-maleriet henges opp de neste fire ukene som følge av debatten.

– Kunst er historieskriving

Man kan ikke endre andres kunstverk, verken av døde eller levende kunstnere, understreker styreleder Geir Egil Bergjord i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK).

– Kunst er en form for historieskriving og kunstverk vil alltid leses med andre øyne i ettertid, sier han til NTB.

Bergjord mener de siste dagers debatt har vært positivt.

– At et bilde kan skape så mye engasjement også fra aktører som vanligvis ikke engasjerer seg i kunstfeltet, bekrefter det NBK hele tiden hevder. Kunsten har en viktig og sentral rolle i samfunnet, sier Bergjord, som håper debatten fører til økte besøkstall hos Nasjonalmuseet.

(©NTB)

Mer om