Prognosene rundt klokka 21 søndag viste at både kristendemokratiske CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD ligger an til å få mellom 24 og 26 prosent av stemmene. Hvem som blir Angela Merkels etterfølger er derfor svært uklart.
Det som er sikkert, er at det er en framgang for SPD og tidenes svakeste valgresultat for CDU/CSU. Sistnevnte kan falle med rundt 8 prosentpoeng fra resultatet i 2017.
– Vi vil gjøre alt vi kan for å danne en regjering ledet av CDU/CSU, sa kristendemokratenes statsministerkandidat Armin Laschet på partiets valgvake i Berlin.
Også Olaf Scholz, som har vist seg å være den mest populære statsministerkandidaten på målingene gjennom sommeren, peker på seg selv som statsminister.
Drapssiktede i Asker samtykker til varetektsfengsling
– Velgerne ønsker meg som neste statsminister, sier han.
Laschet gikk inn i valgkampen som Merkels foretrukne etterfølger og favoritten blant analytikerne. En mislykket valgkamp og flere personlige blemmer svekket ham imidlertid, mens finansminister og visestatsminister Olaf Scholz begynte å skinne og hjalp partiet sitt framover.
Blandet fornøyelse for De grønne
For den tredje statsministerkandidaten, Annalena Baerbock fra De grønne, er valget en blandet fornøyelse. Hennes parti er som ventet den store valgvinneren, og ender opp med mellom 14 og 15 prosent av stemmene, en framgang på over 5 prosentpoeng. Likevel lå de langt bedre an før sommeren.
– Vi ønsket mer, men vi fikk det ikke til. Blant annet på grunn av våre og mine feil i starten av valgkampen, sa Baerbock på De grønnes valgvake i Berlin.
Statsministerkandidaten selv havnet i hardt vært i mediene grunnet avsløringer om CV-fusk, sene rapporteringer om utbetalinger fra partiet, og plagiatanklager.
Trafikklys og Jamaica
Verken SPD eller CDU/CSU ønsker å fortsette dagens storkoalisjon. Begge partiene ønsker i første rekke å snakke med De grønne og liberale FDP. Går de begge til Scholz, kalles sammensetningen for en «trafikklyskoalisjon» i tyske medier, mens en koalisjon mellom CDU, De grønne og FDP kalles en Jamaica-koalisjon. Begge navnene spiller på partienes farger.
Utenlandske nyhetsbyråer om Norges gjenåpningshelg: – Voldelige kamper og opptøyer
En annen mulig koalisjon, den såkalte «Rød-grønn-røde» mellom SPD, De grønne og venstreradikale Die Linke, ser ikke ut til å ha flertall i Forbundsdagen. Die Linke blir nemlig halvert, og er fortsatt ikke sikret å komme over sperregrensa på 5 prosent. De vil trolig uansett være representert i Forbundsdagen gjennom å vinne noen direktemandater. Partileder Dietmar Barsch sa i sin tale til partimedlemmene at de nå vil ta sin plass i opposisjonen.
Flere måneders forhandlinger
Baerbocks lederkollega i De grønne, Robert Habeck, sier partiet vil holde «alle muligheter åpne» og at de har gode muligheter for å gå inn i neste regjering. De grønne og FDP har imidlertid en del de må bli enige om. Både SPD og De grønne ønsker å utvide den offentlige pengebruken for å modernisere Tyskland og styrke klimatiltakene, mens FDP vil holde fast på prinsippet om ingen budsjettunderskudd. Dessuten ønsker FDP tradisjonelt skattelettelser.
Uansett ligger det an til at en regjeringsdannelse vil ta flere måneder. Da CDU/CSU og SPD noe motvillig dannet en ny storkoalisjon etter valget i 2017, ble den nye regjeringen presentert først i mars året etter. Både Scholz og Laschet uttalte på valgkvelden at de har som mål å være ferdige til jul, men Scholz presiserte at det ikke går an å sette noen bestemt dato.
Dermed står Tyskland foran en lengre periode med politisk usikkerhet etter 16 år under Angela Merkel. Hva dette vil gjøre med Tysklands lederrolle i EU og internasjonalt gjenstår å se.
Nakstad: Gjenåpning vil ganske sikkert føre til smitte blant yngre
De grønne har innkalt til ekstraordinært landsmøte allerede på lørdag for å bestemme seg for hvem de først og fremst skal prate med.
(©NTB)
