Konspirasjonsbevegelsen QAnon retter skytset mot jøder og kinesere

Eksperter på ekstremisme advarer om at konspirasjonsbevegelsen QAnon i større grad mistenkeliggjør jøder og kinesere, noe de frykter skal lede til mer vold.

Flere i QAnon-bevegelsen deltok i stormingen av Kongressen 6. januar Foto: John Minchillo / AP / NTB
Flere i QAnon-bevegelsen deltok i stormingen av Kongressen 6. januar Foto: John Minchillo / AP / NTB Vis mer
Publisert

Samlet under ideen om en «ny verdensorden» går den omstridte bevegelsen gjennom en kursendring etter et år preget av politisk omveltning, granskning og spådommer som ikke ble oppfylt, uttaler Joel Finkelstein til Los Angeles Times.

Finkelstein leder Network Contagion Research Institute (NCRI) som forsker på konspirasjonsteorier. Han og andre eksperter tror endringer og økt mistenkeliggjøring av jøder og kinesere kan resultere i mer vold.

– Det er det jeg bekymrer meg for. Enkeltpersoner som enten er ustabile eller har blitt veldig radikalisert under en lang pandemi, sier professor Cynthia Miller-Idriss, som leder polarisering- og ekstremismeforskningen på American University i Washington.

QAnon baserer seg på en fantasifull forestilling om at verden drives av en Satan-inspirert elitegruppe som bortfører barn og jobber mot USAs tidligere president Donald Trump. Påstandene har blant annet blitt rettet mot ledende demokrater.

Frykter kinesisk verdensrike

Da koronapandemien startet, rettet bevegelsen fokus på viruset med opprinnelse i Kina og fremmet «avsky» mot asiater, sier Finkelstein. Det skjedde samtidig som Trump holdt fast ved betegnelsen «Kina-viruset».

Etter presidentvalget i USA har misnøyen gått over til frykt for en verdensomspennende, kommunistisk styring av regjeringer støttet av rikdomskontrollerende jøder. President Joe Biden blir fremstilt som disse elitenes marionett.

– Den siste runden ser ut til å være motivert av tanker om politisk dominans. Det er en stor del av dette handler om at «Kina tar over», sier Finkelstein.

Mener pandemien er del av en plan

Mer generelt sier ekspertene at QAnon søker å opprettholde relevans ved å innlemme andre konspirasjonsbevegelser.

– De forenes under en gigantisk paraply av en felles fiende. Noen ganger er det jødene. Noen ganger er det asiater, vanligvis er det myndighetene. Det som skjer, er at de leter etter forskjellige problemer å nøre oppunder vold med, sier Finkelstein.

Etter presidentvalget la Finkelstein, Miller-Idriss og andre som gransker ekstremisme merke til endringer hos konspirasjonsteoretikerne. De så ut til å fremheve at urolige hendelser i folks liv – som pandemien – er en del av en større plan om å underkaste massene og erstatte juridiske normer med den totalitære styringen til noen få utvalgte.

Stor mistillit til myndighetene

De som forsker på ekstremisme, sier at overgangen til QAnon-bevegelsen er ventet, men signaliserer også at løgner, rasisme og propaganda i amerikansk politikk fortsatt vil vare ved.

USAs tidligere president Donald Trump har blitt kritisert for å kalle koronaviruset for «Kina-viruset». Foto: John Raoux / AP / NTB
USAs tidligere president Donald Trump har blitt kritisert for å kalle koronaviruset for «Kina-viruset». Foto: John Raoux / AP / NTB Vis mer

Ifølge strafferettsprofessor Brian Levin er det «stor mistillit mot myndighetene og autoriteter» som åpner for «en rekke tilhengere som ofte har generell frykt og misnøye, men ikke nødvendigvis har spesifikke typer fellestrekk».

– Det skaper virkelig en attraktiv mulighet for ekstremister til å forankre seg i splittende, følelsesladde spørsmål der de kan fokusere på misnøyen og skurkene og ikke nødvendigvis sin egen bagasje, sa Levin.

– QAnon er som en salamanderhale. Den kan hele tiden rekonstruere seg selv, fortsetter han.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer