Kinas befolkning har krympet

Tross Kinas trebarnspolitikk krymper befolkningen for andre år på rad. Unge kinesere ser ikke ut til å være lystne på å få flere barn.

Barnefamilier utenfor et kjøpesenter i Beijing. Kinas befolkning krympet i 2023 for andre år på rad. Nedgangen som startet etter 60 år med befolkningsvekst, er dårlig nytt for den kinesiske økonomien på lang sikt. Foto: Andy Wong / AP / NTB
Barnefamilier utenfor et kjøpesenter i Beijing. Kinas befolkning krympet i 2023 for andre år på rad. Nedgangen som startet etter 60 år med befolkningsvekst, er dårlig nytt for den kinesiske økonomien på lang sikt. Foto: Andy Wong / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Utviklingen er dårlig nytt for landets økonomi på lang sikt. Nedgangen skjer dessuten samtidig som økonomien går tregere enn forventet. Selv om veksten i fjor ble på 5,2 prosent, er den langt unna hva den var før pandemien.

Krise i landets eiendomssektor, skyhøy ungdomsledighet og et beinhardt og konkurransepreget arbeidsliv er ikke de beste forutsetninger for at familier skal satse på å få flere barn.

Tallene viser at fødselsraten i 2023 var rekordlav, samtidig som det kom en bølge med covid-dødsfall i begynnelsen av året. Det skyldes at tre år med strenge koronarestriksjoner ble opphevet noen måneder før.

Alt i alt falt antall innbyggere med 2,08 millioner – eller 0,15 prosent – i 2023, noe som er langt mer enn befolkningsnedgangen på 850.000 i 2022.

Før dette hadde Kina 60 år med befolkningsvekst, som har skapt en stadig større eldrebølge. Hvis nedgangen i fødselstallene fortsetter, kommer det til å ha langvarige og omfattende konsekvenser for Kina og muligheten for framtidig økonomisk vekst.

Lokkemidler

De siste årene har kinesiske myndigheter forsøkt å legge til rette for at familier får flere barn, blant annet med skattefradrag, lengre svangerskapspermisjoner og boligsubsidier. Men ettersom det er lokale myndigheter som skal gjennomføre tiltakene, fungerer det ikke etter hensikten. Kinesiske forskere mener det trengs et nasjonalt subsidieringsprogram i stedet.

Myndighetene har også innført tiltak som skal lette på det enorme presset som små barn blir utsatt for, i form av aktiviteter og privatundervisning for å komme inn på de beste skolene. Ettbarnspolitikken, som gjaldt fra 1980-2015, er blitt endret til en trebarnspolitikk.

Men det er fortsatt dyrt med barnehager og det å sikre barna en god utdanning. I tillegg har usikkerheten på arbeidsmarkedet gjort at mange kvinner ikke våger å ta en pause fra arbeidslivet for å få barn.

Forventningspress

Ettersom de fleste unge kinesere selv er enebarn, er det også dette de kjenner best, noe som igjen kan motivere til å få kun ett barn.

Ifølge demografer blir problemet forsterket av tradisjonelle kjønnsrollemønstre og forventninger om at kvinnene skal ta hovedansvaret for barna.

I fjor sa president Xi Jinping at det trengs en ny kultur for ekteskap og barnefødsler i Kina. Han knyttet det samtidig til Kinas nasjonale utvikling.

Wang Weidong (36), som bor i Beijing og jobber for et nettselskap, sier at han og kona er skeptiske til å få barn nummer to.

– Disse tiltakene gjør ikke at folk vil ha flere barn, sier Wang, som mener at de ikke gjør noe med roten til problemet.

– Jeg tror det er vanskeligere å snu denne trenden enn som så, sier han.

Rekordlav fødselsrate

I 2023 nådde fødselsraten rekordlave 6,38 fødsler per 1000 personer, en nedgang fra 6,77 fødsler i 2022. I Norge lå det tilsvarende tallet på 9,43, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Som følge av ettbarnspolitikken har fødselsraten i Kina gått nedover i årevis. Men også i andre asiatiske land, som Japan og Sør-Korea, er fødselsraten svært lav.

– Som vi har observert gang på gang, fra andre land med lav fertilitet, er en nedgang svært vanskelig å snu, sier demograf Zhou Yun ved University of Michigan til nyhetsbyrået Reuters.

Samtidig døde 11,1 millioner mennesker av en befolkning på 1,41 milliarder i fjor. Det er en økning i dødsraten på 6,6 prosent fra året før og det høyeste nivået siden kulturrevolusjonen i 1974.

Kina er verdens nest største økonomi etter USA. Utsiktene til at landet får både færre arbeidere og forbrukere, samtidig som kostnadene til eldreomsorg stiger, skaper bekymring.

Dårlige pensjonsutsikter

Zhu Guoping, en 57 år gammel bonde i Gansu-provinsen nordvest i Kina, forteller til Reuters at han tjenester rundt 20.000 yuan (knapt 30.000 kroner) i året, noe som gjør det vanskelig å spare til pensjonen. Når han fyller 60 år, kommer han til å motta 160 yuan per måned i pensjon, noe som tilsvarer 235 kroner.

– Det er helt klart ikke nok penger. Kanskje barna våre kan gi oss litt støtte i framtiden, sier han.