Ukraina-krisen

Kan spores tilbake til 800-tallet: Dette er Ukraina-krisen

Konflikten i Ukraina kan spores tilbake til 800-tallet, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll. Putin kan takke seg selv for at ukrainerne nå vil inn i Nato, sier han.

Demonstranter med ukrainske flagg i Odesa søndag, på åtteårsdagen for Maidan-revolusjonen. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB
Demonstranter med ukrainske flagg i Odesa søndag, på åtteårsdagen for Maidan-revolusjonen. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB Vis mer
Publisert

FFI-forsker Tor Bukkvoll trekker de lange linjene når han skal forklare konflikten mellom Ukraina og Russland, som har utløst krigsfrykt i Europa. Han mener må vi tilbake til Kyivriket, som eksisterte fra rundt 880 til midten av 1100-tallet.

Bukkvoll mener det er president Vladimir Putins ønske om å gjenreise det russiske imperiet som fører til faren for en væpnet konflikt mellom Europas to største land målt i areal. Siste rest av det russiske imperiet falt sammen da Sovjetunionen ble oppløst.

– Jeg ser det som skjer i dag, også som et ledd i oppløsningen av et flere århundrelangt imperium, sier Bukkvoll til NTB.

– Latterlig

Putins motivasjon er å gjenreise noe av dette imperiets gamle makt, mener forskeren.

– Jeg tror den motivasjonen har økt mer og mer. Han har mer og mer identifisert sin rolle som en som skal stoppe og reversere fallet for det russiske imperiet. Ukraina er nesten den første brikken i det spillet. Det er viktig med andre land som Georgia, men det betyr lite i forhold til Ukraina, sier Bukkvoll.

Også i ukrainsk offentlighet ser man tilbake dit, forklarer Bukkvoll.

– Det er ikke så lenge siden jeg hørte en tidligere sjef for ukrainsk etterretning snakke om at det egentlig er Kyiv som er den rettmessige etterfølgeren til Kyivriket. I den alternative ukrainske historiefortellingen er det Ukraina som har vært en siviliserende kraft opp mot Russland, sier han.

– For meg er begge de to aspektene latterlige, legger forskeren til.

Hvorfor vil Ukraina inn i Nato?

Internt i Ukraina har motsetningene mellom den russiskvennlige og den vestligorienterte delen av befolkningen vært sterke. Det har utløst en rekke revolusjoner, nyvalg og fengslinger av meningsmotstandere siden prorusseren Viktor Janukovitsj fusket seg til valgseier i 2004 og ble avsatt i Oransjerevolusjonen.

Janukovitsj vant igjen valget i 2010, men ble møtt av sterke demonstrasjoner da han i 2013 nektet å undertegne en samarbeidsavtale med EU. Janukovitsj ble kastet i 2014 og flyktet til Russland. Samme år tok russiske styrker Krim-halvøya samtidig som et opprør startet i Øst-Ukraina.

– Det mest vesentlige med 2014 med tanke på konflikten vi har nå, er at den ukrainske befolkningen snudde. Fram til 2014 ville ukrainerne ikke inn i Nato, det var aldri over 25 prosents støtte i befolkningen. Nå viser meningsmålingene 60 prosents støtte, det er også betydelig støtte i Sør- og Øst-Ukraina. Det er jo Putin sin skyld, hadde han ikke tatt Krim og bidratt til opprør i Donbas, ville ikke det ha skjedd, sier Bukkvoll.

– Du kan av og til høre i debatten i dag at konflikten har ført til at Ukraina er mer splittet enn noen gang, men de er mer samlet, sier forskeren.

Han sier at det ikke var noe som tydet på at det ville gå mot borgerkrig i Ukraina før Russland tok Krim og utløste opprøret i Øst-Ukraina. De prorussiske partiene får i dag en oppslutning på 10–15 prosent samlet sett, sier Bukkvoll.

En ukrainsk skarpskytter utplassert i Luhansk-regionen øst i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
En ukrainsk skarpskytter utplassert i Luhansk-regionen øst i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB Vis mer

– Det er og var en konflikt også før 2014, men den hadde ikke potensial i seg til å bli voldelig. Så Russland har ikke funnet opp motsetningene i Ukraina, men Russland var med på å gjøre dem voldelige, slår han fast.

Hvem er egentlig opprørerne i øst?

Opprørerne i Øst-Ukraina omtales gjerne som prorussiske opprørere. Det er en sannhet med modifikasjoner, mener Bukkvoll.

– Det som har kommet lite fram, er at den første delen av opprøret i Donbas var et like mye sosialt og geopolitisk opprør. Flere av krigsherrene som sloss mot Kyiv, hadde egentlig mer sosial agenda med antikorrupsjon og lignende, sier Bukkvoll.

FFI-forskeren sier at dette har endret seg over tid.

– Flere av disse krigsherrene som ledet opprøret til å begynne med, er likvidert. Vi vet ikke hvem som tok livet av dem, men representanter og folk som har vært med i opprøret selv, mistenker at det var russiske spesialstyrker som sto bak det, for å fjerne den sosiale agendaen og sikre et opprør som var mer kontrollerbart for Russland, sier han.

At Russland har bidratt med støtte til opprørerne i Øst-Ukraina, noe Putin ofte har nektet for, mener Bukkvoll vi kan slå fast.

– Det kan vi være ganske sikre på. Det er ikke noen annen plass de kunne ha fått støtten fra. Det er ikke noen våpenindustri der som gjør at de kunne laget disse våpnene selv, sier forskeren.

Han viser også til bøker som er skrevet av opprørere og det faktum at det i den første Minsk-avtalen står at Tornado-artilleri skal trekkes tilbake fra frontlinjen. Det eneste landet som har slikt artilleri, er Russland. Russerne skrev under på Minsk-avtalen.

Hvorfor blandes stormaktene seg inn?

Konflikten i Ukraina er ifølge Bukkvoll altså sterkt påvirket av Russland. Men også Vesten, Nato og USA er blitt innblandet.

Det er ikke særlig med ressurser som er tilgjengelige for Russland hvis de erobrer Øst-Ukraina. Det er blitt nevnt at mer arbeidskraft er en mulig faktor, men Bukkvoll sier at ukrainere allerede jobber i Russland i hopetall uten problemer og anser ikke det som en viktig faktor.

For Russland er det i tillegg til det historiske perspektivet mulig å se kontroll over Ukraina som en buffer mot Nato-landene i vest. Men hvorfor blir Vesten innblandet?

– Jeg tror i hovedsak, iallfall for oss i Norge, at det er prinsippet. Land skal ha rett til å velge sin utenrikspolitiske kurs, sier Bukkvoll.

Russlands president Vladimir Putin har en drøm om et svunnet imperium, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll. Foto: Sergey Guneev, Sputnik, Kreml / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin har en drøm om et svunnet imperium, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll. Foto: Sergey Guneev, Sputnik, Kreml / AP / NTB Vis mer

– Russland fremstiller dette som at USA ønsker konflikt, men USA ønsker egentlig å konsentrere seg om Kina, så for USA tror jeg dette er en veldig lite velkommen utvikling, sier han.

Forventer hjelp fra Vesten

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, talte i natt til folket. Han uttalte blant annet at man ikke ønsker krig med nabolandet. Samtidig var han tydelig på at anerkjennelsen av de to utbryterrepublikkene er et angrep på Ukrainas uavhengighet.

Presidenten sier også han forventer støtte fra land i vesten, og at landet nå venter på «klare og effektive støttegrep fra våre partnere».

Zelenskyj sa også at Russland i praksis trekker seg fra Minsk-avtalen, som har blitt sett på som den beste muligheten for en løsning.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer