Kampen om toppjobben i Nato: - Det begynner jo å haste litt

Om USAs president Joe Biden innstendig ber noen ta jobben som Nato-sjef, er det nesten umulig å si nei, mener professor og Nato-forsker.

Går Jens Stoltenberg av som Natos generalsekretær under toppmøtet i Vilnius, eller vil han si ja til ytterligere en forlengelse? Spørsmålene er mange, svarene få. Foto: NTB / AP
Går Jens Stoltenberg av som Natos generalsekretær under toppmøtet i Vilnius, eller vil han si ja til ytterligere en forlengelse? Spørsmålene er mange, svarene få. Foto: NTB / AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Knappe seks uker til Nato-toppmøtet i Vilnius er det fortsatt helt i det blå hvem som skal ta over sjefsstolen etter Jens Stoltenberg.

– Det begynner jo å haste litt. Så det strammer seg til, sier professor i internasjonal politikk og instituttleder ved Københavns universitet Nina Græger til NTB.

Spekulasjonene går nå høyt om Stoltenbergs etterfølger blir Danmarks statsminister Mette Frederiksen. Frederiksen var mandag i Washington der hun hadde et langt møte med USAs president.

Så langt har hun avvist at hun er kandidat til toppjobben i Nato og vektlagt at hun er glad for å være statsminister i Danmark.

– Men dersom hun blir innstendig bedt om å stille, er det vanskelig å si nei. Da tror jeg ikke hun vil la innenrikspolitiske hensyn veie så tungt. Og Danmark er ikke i noen innenrikspolitisk krise, sier Græger.

Kortene til brystet

Hun forsøker å følge prosessen tett, men det er ikke lett. Nato holder nemlig kortene svært tett til brystet denne gangen.

– Nato er mer lukket i dette spørsmålet enn tidligere. Situasjonen vi er i, gjør vel at det lekker ut mindre informasjon. Jeg tror ikke vi får vite noe før saken er klappet og klar, sier Græger.

Denne uka drar også Storbritannias statsminister Rishi Sunak til Washington, der han blant annet vil forsøke å fremme kandidaturet til sin egen forsvarsminister Ben Wallace, skriver Reuters.

På en pressekonferanse mandag understreket Sunak at Wallace er «fantastisk».

– Han blir beundret av kolleger i hele verden. Storbritannia har alltid vært en ledende bidragsyter til Nato og har nådd toprosentmålet. Vi har ledet Nato-operasjoner og blir oppfattet som en ledende tenker, sa han.

Flere kandidater

Græger stiller seg på sin side tvilende til om Wallace blir tilbudt jobben som Nato-sjef.

– USA og Storbritannia har veldig tette bånd. Men at britene ikke lenger er med i EU, gjør det mer komplisert, sier hun og påpeker at de siste årene har EU og Nato samarbeidet stadig tettere.

Andre navn som har figurert som mulige kandidater til Nato-sjefsvervet, er Nederlands statsminister Mark Rutte, Spanias statsminister Pedro Sánchez, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Estlands statsminister Kaja Kallas. Sistnevntes fortrinn er at hun er kvinne, men ulempen er at hun er fra Baltikum og tidvis har vært temmelig krass i tonen overfor Russland.

– Det vil i Russland bli oppfattet som et spark i siden. Så med mindre Nato ønsker å sende et kraftig signal, sitter det kanskje litt lenger inne, sier Græger.

Selv sier Kallas i et med BBC at det er «svært usannsynlig» at hun blir tilbudt jobben.

Rutte har på sin side insistert på at han ikke ønsker å bli Nato-sjef. Det samme gjør von der Leyen.

Stor kabal

Leder for Den norske Atlanterhavskomiteen Kate Hansen Bundt vil ikke spekulere i navn, men sier det er mange ting som skal på plass i Natos topplederkabal. Blant de viktigste kriteriene er geografiske forhold og politisk tyngde, sier hun til NTB.

– Hvor viktig er det at det blir en kvinne?

– Det er nok andre kriterier som kommer først. En generalsekretær må finne kompromisser mellom veldig sterke viljer og ulike geopolitiske utsyn. Diplomatisk fingerspitzgefühl er nok veldig, veldig viktig, sier Hansen Bundt.

Hvor stor er sannsynligheten at Nato enes om en kandidat før Vilnius?

– Det bør jo skje før Vilnius. Hvis ikke, er det stor sannsynlighet for at Stoltenberg blir sittende til april neste år. Men jeg tror sjansen for det er svært liten, sier Hansen Bundt.

Hestehandel?

Græger påpeker på sin side at ordbruken til Jens Stoltenberg har endret seg litt den siste tiden.

– Han sier ikke lenger «nei, nei, nei» til enda en forlengelse. Og i en pågående krig er det jo en fordel med en Nato-sjef som kjenner situasjonen godt, sier hun.

Hansen Bundt trekker også fram at i EU-valget neste sommer skal det velges både ny EU-president, utenrikssjef og president for EU-kommisjonen.

– Det kan jo tenkes at disse tingene blir sett i sammenheng, sier hun og antyder at det kan bli en hestehandel om toppjobben i Nato og EU-posisjonene.

(©NTB)

Mer om