Meninger:

– Jeg kom ut av skapet som 21-åring. Er jeg sikker på at jeg egentlig liker kvinner?

(Foto: Privat)
(Foto: Privat) Vis mer
Publisert

Dette innlegget er skrevet av Anna Skaugrud, og er opprinnelig publisert på Jeune.no. Gjengitt med tillatelse.

«Er du sikker på at du egentlig liker kvinner? Du har jo ikke vært sammen med en kvinne, hvordan kan du vite?»

«Jeg tror alle kvinner beundrer andre kvinner, men man er ikke bifil av den grunn.»

«Lukter forvirring av dette...».

Å komme ut er sjeldent en enkel sak. Homofile, panfile, transmennesker.

Jeg trodde jeg skulle danse på roser i min prosess siden jeg både liker kvinner og menn, og dermed hadde en fot innenfor den «riktige» siden. Derimot faller dette kanskje under en enda mer forvirrende paraply for mange.

Et begrep jeg aldri før hadde hørt ble plutselig fremtredende. Jeg leste meg mer opp; andres erfaringer, fagbegreper, statistikker, undersøkelser. Bifobi. Usynliggjøring av bifile. Mistro.

Det er noe veldig fjernt fra menneskets natur at man kan like flere enn ett kjønn.

Jeg kom ut av skapet som 21-åring. Alle mine tidligere forhold hadde vært med menn og jeg hadde oftest snakket om menn med vennene mine.

Dette gjorde det kanskje enda vanskeligere å fatte at min seksualitet ikke var en respons på noe eller at jeg var på søken etter oppmerksomhet.

Alle de tankene om kvinner jeg møtte eller snakket med, alle lystene mine, alle de gangene jeg gjemte meg på nattklubben for å kline med en dame jeg møtte på dansegulvet er naturligvis helt usynlig for alle rundt meg. Men ikke ugyldig.

Både bifile menn og kvinner er offer for fordommer fra andre. Kanskje mest overraskende, i stor grad også fra det skeive miljøet.

Som bifil mann antas man ofte å være en homofil mann som ikke helt tør å ta steget ut av skapet. Som bifil kvinne antas man derimot ofte for å være en heterofil kvinne med behov for litt ståhei.

Skeive anser deg ofte ikke som fullverdig skeiv fordi man, som meg selv, kan være i heterofile forhold og derfor ikke oppleve den direkte diskrimineringen mange andre i det skeive miljøet må takle daglig.

Men mine følelser teller. De betyr at jeg tiltrekkes av mennesker, ikke kjønn. De er like legitime som andres følelser rundt kjønn og seksualitet.

Vi mennesker har et naturlig behov for å plassere andre i bokser. Det er litt vanskeligere å plassere bifile. Vi er verken homofile eller heterofile, men et eller annet sted i mellom. Boksen er rett og slett litt for slapp i kantene til at den tilfredsstiller andres behov. Ikke bare andres, men også vårt eget.

Man går uendelig mange runder med seg selv som bifil for å avklare om man utgjør en del av disse stereotypene eller ikke.

Jeg vet med meg selv at det jeg føler er ekte, hvilket gjør denne delen av meg mye vanskeligere å hanskes med.

Seksuell tiltrekning er overhodet ikke unaturlig. Det er ikke hvem du er tiltrukket av heller.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer