Isbreene blir større, men trekker seg fortsatt tilbake

En uvanlig snørik vinter har sørget for at mange norske isbreer har større masse enn i 2019, men de fleste har likevel trukket seg bakover.

Svalbard og Arktis er de områdene i verden hvor klimaendringene merkes mest og først. Foto: Tore Meek / NTB
Svalbard og Arktis er de områdene i verden hvor klimaendringene merkes mest og først. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer
Publisert

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har gjort målinger av 30 brefronter, som utgjør 12 prosent av brearealet i Norge, skriver direktoratet i en pressemelding.

Størst tilbakegang i år hadde Gråfjelsbreen ved Folgefonna og Engabreen ved Svartisen, som trakk seg tilbake hele 47 og 46 meter sammenlignet med året før. 23 av 30 brefronter har trukket seg tilbake.

I tillegg har seks av breene som har fått målt hatt et masseoverskudd. Målingen av massebalanse handler om forholdet mellom hvor mye snø som legger seg på breen i løpet av vinteren, og hvor mye som smelter om sommeren.

– Breene i Norge har den samme utviklingen som breene i resten av verden. Årsaken til at brefrontene trekker seg tilbake er at massebalansen har vært negativ i lengre tid. De ti breene der vi måler massebalanse har i gjennomsnitt minket om lag 15 meter i tykkelse siden år 2000, forklarer glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer