Valgkollegiet:

I dag settes punktum for valget av president i USA

Amerikanske velgere avla sine stemmer for over en måned siden, men det formelle valget av president finner sted mandag når valgkollegiet møtes.

Velgere i kø ved valget i Nevada 3. november. Formelt er det imidlertid valgkollegiet som velger USAs president og visepresident. Foto: Scott Sonner / AP / NTB
Velgere i kø ved valget i Nevada 3. november. Formelt er det imidlertid valgkollegiet som velger USAs president og visepresident. Foto: Scott Sonner / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Valgdelegatene møtes imidlertid ikke i Washington, men til formelle møter under ledelse av guvernøren i hver enkelt av USAs delstatshovedsteder.

I henhold til grunnloven er det valgdelegatene som velger president og visepresident. Når alle stemmene er talt opp, er det ventet at Joe Biden og Kamala Harris har fått 306 stemmer, godt over de 270 som trengs, mens president Donald Trump får 232.

Oppmerksomheten om prosessen er større i år siden Trump har nektet å erkjenne nederlaget og fortsetter med sine grunnløse påstander om juks og forsøk på å omstøte valgresultatet, blant annet ved å påvirke valgkollegiet.

Fryktet populister

Da USAs grunnlov ble utarbeidet for snart 250 år siden, skapte grunnlovsfedrene valgkollegiet som et kompromiss. Striden sto om hvorvidt folket skulle velge president direkte, eller om Kongressen skulle bestemme. De fryktet at et direkte valg kunne kapres av populister.

Fakta om valgkollegiet i USA

I USA er det ikke velgerne som velger president direkte, men valgkollegiet i et indirekte valg

* Valgkollegiet består av til sammen 538 valgdelegater fra USAs 50 delstater samt den føderale hovedstaden Washington DC

* Hver delstat har et antall valgdelegater som svarer til antall medlemmer av Representantenes hus og de to de har i Senatet

* Hvert parti utnevner en liste med lojale valgdelegater

* Valgkollegiet møtes 14. desember for å velge president og visepresident

* De møtes ikke i Washington, men hver for seg i hver enkelt delstatshovedstad under ledelse av guvernøren

* På møtene stemmer valgdelegatene fra partiet til den som vant flertall ved valget, på president og visepresident

* Resultatene sendes til Senatet i Washington

* 6. januar møtes begge Kongressens kamre for å bevitne opptellingen av valgkollegiets stemmer, som fastslår hvem som er valgt til USAs neste president og visepresident

Hver delstat har et antall valgdelegater som svarer til antall mandater de har i Representantenes hus, pluss de to de alle har i Senatet. Den som får flertall ved valget, får alle delegatene.

Delegatene må stemme på den som vant valget. I de fleste statene er det regulert ved lov, og det ble stadfestet av høyesterett tidligere i år.

Troløse valgdelegater

Det har vært noen få tilfeller av såkalte troløse delegater som ikke har stemt eller forsøkt å stemme slik de skulle. Det har imidlertid aldri påvirket resultatet.

Valgdelegat Robert Gleason signerer dokumentet med valgkollegiets stemmer for Donald Trump i Pennsylvanias hovedstad Harrisburg 14. desember 2016. Foto: Matt Rourke / AP / NTB
Valgdelegat Robert Gleason signerer dokumentet med valgkollegiets stemmer for Donald Trump i Pennsylvanias hovedstad Harrisburg 14. desember 2016. Foto: Matt Rourke / AP / NTB Vis mer

Grunnen til at det er lite trolig med troløse delegater, er at det er partiene selv som utnevner lojale medlemmer til valgdelegater.

Et av Trumps siste forsøk på å omstøte valget, var ved å presse republikanske guvernører i delstater som Biden vant, til å utnevne et annet sett med valgdelegater som ville stemme på ham, i strid med folkeviljen. Men guvernørene avviste presset.

Vinneren kan tape

En kritikk som har vært reist mot systemet, er at den som får flertall ved valget, likevel kan tape presidentvalget.

Det skjedde sist da Hillary Clinton fikk 3 millioner flere stemmer enn Trump, mens Trump fikk flertall i valgkollegiet med 306 stemmer.

Dette kunne skje fordi Clinton fikk et enormt stemmeoverskudd i folkerike California, mens Trump vant de tre avgjørende delstatene med knappest mulig flertall.

Også Al Gore fikk flere stemmer enn George W. Bush i 2000.

Arkaisk prosess

Selve prosessen er slik den har vært i alle år – en tradisjonsrik og arkaisk prosess uten innslag av moderne teknologi.

Valgdelegatene fra partiet som vant valget, avlegger to stemmer hver på papir, én for president og én for visepresident. Stemmene telles opp, og valgdelegatene signerer seks likelydende dokumenter med resultatet.

Sammen med et dokument fra guvernøren som godkjenner resultatet, sendes de så i posten blant annet til USAs arkiv. Det viktigste eksemplaret sendes i rekommandert brev til presidenten i Senatet, som nå er visepresident Mike Pence.

De 51 konvoluttene (50 delstater pluss Washington DC), oppbevares i to små trekister i Senatet, og 6. januar bærer kongresstjenere kistene over til Representantenes hus der alle kongressmedlemmene samles, konvoluttene åpnes, og den endelige, formelle opptellingen foretas.

Siste mulighet for protest

Her er siste sjanse til å utfordre valgresultatet. Hvis ett medlem av hvert kammer har en innvending mot noen av stemmene, må Huset og Senatet møtes separat for å avgjøre. Siden Demokratene har flertall i Huset og Republikanerne i Senatet, er det, iallfall i år, ingen mulighet for at en slik utfordring blir tatt til følge.

Det eneste som da gjenstår, er at president Biden og visepresident Harris innsettes i en tradisjonsrik seremoni på terrassen foran kongressbygningen 20. januar. Noen timer tidligere skal avtroppende president ha flyttet ut av Det hvite hus.

Skulle Trump fortsatt nekte å erkjenne nederlaget, hjelper det ham lite da. I henhold til grunnloven er han ikke lenger president fra klokka 12 den dagen. Følgelig har han ikke lenger rett til å oppholde seg i Det hvite hus uten å være invitert.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer