I 2024 går store deler av verden til valg

Sju av verdens ti største land velger nye ledere i 2024. USA kan få ny president, Europa kan stå overfor en ytre høyrebølge og toryene kan miste makten i Storbritannia.

Omkampen ingen ville ha, blir trolig realitet i USA i 2024: President Joe Biden (t.h.) blir trolig Demokratenes kandidat, og ekspresidentDonald Trump trolig Republikanernes. Foto: Morry Gash / AP / NTB
Omkampen ingen ville ha, blir trolig realitet i USA i 2024: President Joe Biden (t.h.) blir trolig Demokratenes kandidat, og ekspresidentDonald Trump trolig Republikanernes. Foto: Morry Gash / AP / NTB Vis mer
Publisert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Flest øyne kommer til å rettes mot presidentvalget i USA. 5. november velger amerikanerne mellom to kandidater - trolig sittende president Joe Biden og eks-president Donald Trump. Tross at økonomien går forholdsvis godt, sliter Biden på meningsmålingene i øyeblikket.

Derfor trapper han nå opp angrepene mot Trump, som har lovet å "drive ut" sine politiske motstandere, utvise millioner av migranter og rydde opp i embetsverket. Den sittende presidenten peker på sin forgjenger som en som kan ødelegge amerikansk demokrati, og som dessuten sørget for at amerikanske kvinner mistet den føderale retten til selvbestemt abort.

I USA er det over 200 millioner potensielle velgere, men det er likevel ikke det største valget i verden i 2024. Statsminister Narendra Modi og hans BJP ligger foran på meningsmålingene i India, der valget foregår over flere uker i april og mai. Verdens største demokrati har nærmere en milliard potensielle velgere, og dette kan potensielt være årets viktigste valg fordi kritikere mener Modi har drevet indisk demokrati, menneskerettigheter og pressefrihet i feil retning.

Påvirker Norge direkte

Også nesten alle Indias naboer går til valg. For Bangladesh sin del skjer det allerede 7. januar. Der ble over 200 aktivister for opposisjonspartiet BNP nylig dømt til fengsel, skriver nyhetsbyrået AFP. Awami League og statsminister Sheikh Hasina har sittet ved makten i 15 år, og BNP og flere andre opposisjonspartier mener valget ikke kan gjennomføres på en fri og troverdig måte hvis ikke det oppnevnes et mer nøytralt forretningsministerium.

Pakistan følger 8. februar. Den avsatte statsministeren Imran Khan er fortsatt svært populær, tross en lang rekke rettssaker mot ham. Nylig erklærte en domstol at partiet må avholde ledervalg om det skal få beholde et cricketballtre som symbol på stemmeseddelen - kritisk viktig i et land der bare 58 prosent av de voksne kan lese og skrive.

6. til 9. juni skjer det noe som påvirker Norge direkte. Da velger de 450 millioner innbyggerne i EUs 27 medlemsland EU-parlamentet - som vedtar EUs felles lovverk og dermed også en rekke EØS-regler. Valget i Nederland i november skapte sjokkbølger også i Brussel. Ytre høyre-politikeren Geert Wilders og hans PVV vant en brakseier, noe som øker frykten for et stort inntog av ytre høyre-politikere i EU-parlamentet. Allerede i dag har Italia en regjering på ytre høyre, i tillegg til den høyrenasjonalistiske regjeringen i Ungarn. Også i Belgia og Østerrike ligger ytre høyre-partier på topp på meningsmålingene. Begge land velger nye nasjonalforsamlinger i 2024.

Taiwan følges av Kina

Et annet viktig valg for verden skjer i et land med knappe 24 millioner innbyggere. Taiwan velger etterfølgeren til president Tsai Ing-wen 13. januar. Dette valget følges med argusøyne av Kina, som har vært sterkt kritiske til Tsais regjering og hennes parti DPP. Visepresident Lai Ching-te regnes som favoritt i meningsmålingene, særlig ettersom de to mer kinavennlige partiene KMT og TPP ikke klarte å stille et felles kandidatur, ifølge nyhetsbyrået DPA.

I Indonesia, verdens tredje største demokrati, er det også en ny president som skal velges. Joko Widodo kan ikke stille til en tredje periode, og den populære presidenten har pekt på Prabowo Subianto som sin foretrukne kandidat. Tross oppstyr rundt at han valgte presidentens sønn Gibran Raka som sin visepresidentkandidat, leder Prabowo klart på meningsmålingene.

Russland og Mexico skal også holde presidentvalg. I Russland er det ikke knyttet særlig tvil til at Vladimir Putin blir gjenvalgt 17. mars, mens det i Mexico blir en ny innehaver av posten 2. juni, da den populære president Andres Manuel Lopez Obrador ikke kan stille på nytt. Hans parti har nominert Mexico bys ordfører Claudia Sheinbaum, og hun er jevnt over favoritt.

Presidenter og toryfall

Blant Norges naboland er det Finland og Island som skal i ilden med presidentvalg. Sauli Niinistös etterfølger ligger ifølge meningsmålingene an til å bli den grønne Pekka Haavisto, eller den konservative Alexander Stubb. Islendingene vet foreløpig ikke om den sittende president Gudni Th. Johannesson stiller til sin tredje periode i den rent symbolske posten.

På den andre siden av Nordsjøen er det klart for valg i Storbritannia - trolig til høsten, men kanskje til våren, avhengig av hva statsminister Rishi Sunak bestemmer seg for å gjøre. Det kan ende i et nederlag for Det konservative partiet etter 13 år ved makten - meningsmålingene viser at Labour ligger nesten 20 prosentpoeng foran i et Storbritannia preget av levekostnadskrise og forfall i en rekke offentlige tjenester.

Mange andre land kan oppleve regjeringsskifter i 2024: Portugal, Sør-Afrika og Venezuela skal alle avholde valg. Ukraina skal også etter planen holde valg i 2024, men president Volodymyr Zelenskyj har antydet at det ikke er rett tid å holde valg når landet er i krig med og delvis okkupert av Russland.

(©NTB)