Hvor syke blir de som er yngre enn 60? Dette vet vi om korona-innleggelsene nå

Etterhvert som mange korona-smittede har blitt innlagt på sykehus, har oppmerksomheten blitt større rundt pasienter som lenge sto i skyggen av advarslene knyttet til dødsrisikoen for eldre: De friske og relativt sett unge menneskene.

Overlegene Christina Schøndorf (t.h). og Anne Bøen klargjør den ene kohortstuen ved intensivavdelingen på OUS, Ullevål sykehus. Her blir det plass til fire intensivtrengende koronapasienter, sannsynligvis på respirator. Foto: Anders Bayer / OUS / NTB scanpix
Overlegene Christina Schøndorf (t.h). og Anne Bøen klargjør den ene kohortstuen ved intensivavdelingen på OUS, Ullevål sykehus. Her blir det plass til fire intensivtrengende koronapasienter, sannsynligvis på respirator. Foto: Anders Bayer / OUS / NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

(Filternyheter.no:)

Torsdag 19. mars meldte det danske «folkehelseinsituttet», Statens Serum Institut, at 30 av 153 innlagte pasienter i Danmark ligger på intensivavdeling. 27 av de 30 får pustehjelp med respirator. Tre av tolv registrert smittede barn under 10 år har vært innlagt på sykehus, altså en fjerdedel.

I Sverige er en 27 år gammel mann innlagt på intensivavdelingen på et sykehus i Stockholm. Svenskene melder at aldersspennet på personer som legges inn på intensiven hos dem, er stort.

TV2 har snakket med datteren til «Morten» (54), en frisk og aktiv mann som ble smittet i Østerrike på skiferie. Datteren ønsket å opplyse folk om at også friske mennesker i yrkesaktiv alder kan bli innlagt på intensiven – faren måtte ha pustehjelp på OUS.

Hvor mange som havner på intensiven, og hvor mange som dør, varierer imidlertid stort mellom enkelte land, avhengig av hvile aldersgrupper i befolkningen som smittes mest.

Det som er kommet av rapporter og forskning på unge og voksne korona-syke så langt, tyder på at de som blir kritisk syke, og de som har dødd, sliter med sykdommer fra før.

Her er det vi vet, land for land:

Norge: Uklart hvor mange unge som var syke fra før

135 pasienter er innlagt på sykehus i Norge etter å ha fått påvist covid-19. Det er en økning på 23 fra torsdag 19. mars.

  • Totalt fikk 34 personer intensivbehandling på norske sykehus tirsdag 17. mars.
  • 26 var menn, 8 var kvinner.
  • Nær halvparten, 16 stykker, var koblet til respirator.
  • 22 av pasientene hadde tilleggssykdommer som kreft, astma og andre hjerte-lunge og karsykdommer.

VG meldte torsdag at 11 av de 34 pasientene som trengte intensivbehandling for coronaviruset tirsdag denne uken var under 50 år. Tallene hadde de hentet fra en rapport sendt fra Norsk anestesiologisk forening til Legeforeningen torsdag ettermiddag.

Dette er VGs oversikt fordelt på alder:

  • 0–24 år: 2 pasienter
  • 25-49: 9 pasienter
  • 50-75: 18 pasienter
  • Over 75: 5 pasienter

Det er uklart hvor mange av pasientene under 50 år som har underliggende sykdommer, men til VG sier smittevernoverlege Jon Sundal at det gjelder «de fleste».

Norske sykehus og helsemyndigheter har så langt vært svært restriktive i å fortelle om detaljer som alder, kjønn og eksisterende sykdommer for Covid-19-pasientene som hitt er lagt inn på intensiven. Begrunnelsen har vært personvernhensyn.

Til avisen kommenterer likevel helseminister Bent Høie (H) VGs tall: «Det bekymrer meg at vi har yngre pasienter som har behov for intensivhjelp. Hovedregelen er at unge tåler dette viruset bedre enn andre. Men når det rammer mange, vil det også være noen yngre som vil tåle denne sykdommen dårligere».

Italia: Kun tre dødsofre var i utgangspunktet friske

I Italia er eldre overrepresentert blant syke, også hvis man justerer for at landet har en gammel befolkning.

Likevel er én av åtte pasienter som ligger på intensiven i Italia under 50 år.

Det at de fleste som dør er eldre, betyr med andre ord ikke at unge og voksne ikke kan bli alvorlig syke. Nær sagt alle de italienske dødsofrene slet imidlertid med en eller flere diagnoser. Et Roma-basert institutt har undersøkt de medisinske journalene til om lag 1 av 5 korona-døde i landet.

Bare tre av de døde, eller 0,8 prosent, hadde ingen eksisterende sykdom.

Nesten halvparten av ofrene led av minst tre sykdommer fra før, og omtrent en fjerdedel hadde enten en eller to eksisterende diagnoser. Mer enn tre fjerdedeler hadde høyt blodtrykk, omtrent 35 prosent hadde diabetes og en tredjedel led av hjertesykdom.

USA: 12 prosent av alvorlig syke er mellom 20 og 44

Det har også kommet sykehusrapporter fra USA.

48 år gamle Marc Thibault var en av de første amerikanerne som ble diagnostisert med Covid-19. Han ble innlagt etter en uke med bronkittlignende symptomer. Da trengte han pustehjelp.

«Du føler at du kveles. Og du får panikk fordi du ikke kan puste», forteller han til avisen Wall Street Journal.

I 13 dager ble han liggende på intensiven, og beskriver at han konsentrerte seg om å ta én time av gangen.

Én av fem som ble lagt inn på amerikanske sykehus i perioden 12. februar til 16. mars, var mellom 20 og 44 år. Aldersgruppen utgjør en tredel av andel smittede. Det viser en tidligpublisert rapport fra USAs smittevernsetat, CDC, først omtalt i New York Times.

  • 12 prosent av pasientene på intensiven, altså alvorlig og kritisk syke, var i denne aldersgruppen.
  • Veldig få barn og unge (under 19 år) ble innlagt på sykehus, ingen på intensiven. Antall smittede i denne aldersgruppen var lav i perioden for undersøkelsen, fem prosent.
  • Til sammenlikning var en fjerdedel av de smittede i alderen 65 til 84 år, og tilsvarende andelen som ble innlagt på sykehus. Aldersgruppen utgjorde imidlertid halvparten av alle på intensiven.

Rapporten beskriver imidlertid ikke hvorvidt de alvorlig og kritisk syke personene hadde underliggende sykdommer. Tilstander som fedme, diabetes, kreft og luftveissykdommer øker risikoen for å blir alvorlig syk av koronaviruset, og i verste fall dø.

Den generelle folkehelsen i USA er annerledes enn i Norge. Amerikanerne har dårligere helse, dør tidligere og lider av mer sykdom enn folk fra andre rike, vestlige land – deriblant overvekt, diabetes, lungesykdom og hjertesykdom.

I tillegg mangler flere av tilfellene delvis informasjon om for eksempel alder og sykdomsforløp. Det gjelder for 9 prosent til opp mot halvparten av tilfellene. I tillegg er det særlig syke som har blitt registrert, så andelen alvorlig kunstig syke i undersøkelsen kan være kunstig høy.

Kina: Babyer særlig sårbare

En artikkel fra Shanghai Children’s Medical Center publisert i tidsskriftet Pediatrics denne uken, er den mest omfattende undersøkelsen av spredningen av viruset hos barn. Studien, som er fagfellevurdert, har sett på sykdomsutvikling hos kinesiske barn opp til 18 år, halvparten i Hubei-provinsen, resten i områdene rundt. Median-alderen av barna i studien er 7 år.

Det er både dårlige nyheter og gode nyheter å hente. Det gode først:

  • Dødeligheten for barna var langt lavere enn for voksne.
  • Over ni av ti barn får kun milde til moderate symptomer. Barna med milde symptomer (52 prosent av tilfellene) får typiske forkjølelsessymptomer, med feber, hoste, halsvondt, tett og rennende nese og nysing. Barna med mer moderate symptomer (39 prosent) hadde lungebetennelse med feber og hoste. Ingen av disse hadde pustebesvær.
  • Fire prosent fikk ikke symptomer i det hele tatt.
  • 5 prosent trengte intensiv-behandling, 0,4 prosent var kritiske tilfeller.

En 14 år gammel gutt døde 7. februar. Om han hadde underliggende sykdommer kommer ikke frem i studien.

Det dårlige:

  • Studien antyder at barn likevel spiller en nøkkelrolle i virusets raske spredning, fordi de ofte får symptomer som rennende nese. I tillegg fant legene spor av viruset i barnas avføring i flere uker etter at barna ble friske.
  • I tillegg ser viruset ut til å ramme spedbarn hardere enn eldre barn. 7 spedbarn i studien utviklet kritisk sykdom, 33 alvorlig. Blant ett til fem-åringer ble 34 alvorlig syke. De utgjør henholdsvis 10,6 og 7,3 prosent av barnene i de nevnte aldersgruppene.

Så hva kan vi så langt trekke ut av dette?

  • At dødeligheten blant unge og voksne er langt lavere enn blant eldre.
  • At unge og voksne kan bli alvorlig og kritisk syke, men at vi foreløpig vet lite om de er kronikere eller har dårlig helse fra før.
  • At den mest omfattende studien om virkningen på spedbarn og de minste barna viser at de er mer sårbare enn eldre barn.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer