Russiske og ukrainske styrker bruker også landminer som rammer kjøretøy, men Russland er alene om å bruke antipersonellminer, ifølge Human Rights Watch.
Menneskerettsorganisasjonen dokumenterte alt i mars at de russiske invasjonsstyrkene hadde benyttet POM-3-miner i Kharkiv- området.
Dette er en type antipersonellmine som er utstyrt med seismisk sensor og som sprer metallfragmenter i en radius på 16 meter når personer nærmer seg.
Ny rapport
I en ny rapport dokumenterer Human Rights Watch at russiske styrker også har benyttet seks andre typer antipersonellminer i Ukraina, blant annet PMN-4, også kjent som «svart enke», som utløses når noen tråkker på dem.
Den internasjonale minekonvensjonen fra 1997 forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer, men Russland er ikke blant de 164 signaturstatene.
Ukraina ratifiserte konvensjonen i 2005 og ser ifølge Human Rights Watch så langt ikke ut til å ha benyttet slike miner i krigen.
Må fordømmes
– Russland bruk av antipersonellminer i et land som tydelig har forbudt disse våpnene, er oppsiktsvekkende og må fordømmes sterkt, sier Steve Goose.
Han leder våpendivisjonen i Human Rights Watch og Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som ble belønnet med Nobels fredspris i 1997.
– Antipersonellminer må aldri brukes ettersom de nødvendigvis utgjør en langvarig trussel mot sivile liv på grunn av deres uunngåelige og langsiktige trussel mot sivile, sier han.
Rammer landbruket
Russiske og ukrainske styrker benytter også landminer som rammer kjøretøy, men den internasjonale minekonvensjonen forbyr verken disse eller miner som utløses ved hjelp av fjernkontroll.
Macron, Scholz og Draghi på toget på vei til Kyiv
Slike miner rammer imidlertid ikke bare militære mål, men utgjør en stor fare for alle kjøretøy.
Traktorer og andre landbruksmaskiner, lastebiler og busser kan alle utløse landminer, og flere steder i Ukraina er det nå derfor livsfarlig å dyrke jorda og bevege seg langs veier på landsbygda.
I midten av mai ble føreren skadd da en traktor kjørte på en landmine i Kharkiv-regionen.
Ifølge bønder i området ble minen lagt ut av russiske styrker, som verken ryddet området, merket landminene eller delte kart over hvor minene lå da de senere trakk seg tilbake.
Bombefeller
Ifølge Human Rights Watch foreligger det også beviser for at russiske styrker har plassert bombefeller i Ukraina.
Slike sprengladninger skiller i likhet med antipersonellminer ikke mellom militære og sivile, og alle typer er uttrykkelig forbudt i minekonvensjonen.
Human Rights Watch minner om at Russland, selv om landet ikke har sluttet seg til minekonvensjonen, både er bundet av FNs konvensjon for forbud mot eller begrensning av visse konvensjonelle våpentyper og av Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll om beskyttelse av sivile i krig.
