India:

Hijab-forbud skaper konflikt:
- Det er ikke bare et tøystykke

Et forbud mot hijab og nikab i skoler i den indiske delstaten Karnataka har ført til demonstrasjoner og til at mange må velge mellom utdanning og religion.

«Hijab er ikke et problem, dette er et stygt politisk spill», står det på plakaten til en av disse kvinnene som demonstrerer mot hijabforbud på skoler i den sørindiske delstaten Karnataka. Foto: Mahesh Kumar / AP / NTB
«Hijab er ikke et problem, dette er et stygt politisk spill», står det på plakaten til en av disse kvinnene som demonstrerer mot hijabforbud på skoler i den sørindiske delstaten Karnataka. Foto: Mahesh Kumar / AP / NTB Vis mer
Publisert

– Det er ikke bare et tøystykke. Hijab er min identitet, og nå tar de identiteten fra meg, sier Aliya Assadi. 17-åringen – som går med nikab, et slør som dekker ansiktet bortsett fra øynene – er en av utallige muslimske elever som har havnet i sentrum for debatten om hijabforbudet på videregående skoler i Karnataka.

Den er også blitt en opphetet debatt om det muslimske plaggets plass i det hindudominerte, men sekulære landet, og om muslimers rettigheter i India. Blant muslimer som føler de blir skjøvet ut på sidelinjen, oppfattes hijabforbudet som en opptrapping av en bekymringsfull hindunasjonalisme under statsminister Narendra Modis styre.

«Hijab er vår rettighet, hijab er vår stolthet» og «Hijab er ikke et tøystykke, den er vår verdighet» er noen av budskapene fra kvinnene som demonstrerer i Mumbai mot hijabforbudet i nabodelstaten Karnataka. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB
«Hijab er vår rettighet, hijab er vår stolthet» og «Hijab er ikke et tøystykke, den er vår verdighet» er noen av budskapene fra kvinnene som demonstrerer i Mumbai mot hijabforbudet i nabodelstaten Karnataka. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB Vis mer

Muslimer utgjør bare 14 prosent av Indias befolkning, men med 1,4 milliarder innbyggere betyr det at India huser flere muslimer enn noe annet land bortsett fra Indonesia.

Mange av muslimene som går med hijab, ser på plagget som en religiøs plikt. Motstandere mener plagget er et symbol på undertrykking av kvinner. Dette avvises av hijabens forkjempere, som sier det betyr ulike ting for ulike folk, og også kan være et stolt uttrykk for muslimsk identitet.

Stengte skolene

Etter at staben ved en statlig skole i Udupi i Karnataka nektet jenter med hijab adgang og sa de brøt uniformsreglene, begynte elevene å holde timer utendørs i protest. De argumenterte med at muslimske jenter lenge hadde fått lov til å bruke plagget.

Flere skoler fulgte etter eksempelet fra byen på Indias sørvestkyst, noe som førte til demonstrasjoner blant muslimske kvinner. Hindu-elever startet motdemonstrasjoner iført safranfargede sjal, en farge som er nært knyttet hinduismen og som brukes hyppig av hindunasjonalister.

På en skole ble en muslimsk jente møtt av gutter som ropte hinduistiske slagord. Selv svarte hun med å løfte en knyttet neve og rope «Allahu akbar» – Gud er stor.

I et forsøk på å dempe den anspente situasjonen ble delstatens skoler stengt i tre dager. Det styrende partiet BNP, som statsminister Modi også tilhører, forbød deretter hijab i alle klasserom. «Religiøse plagg» i statlige skoler «forstyrrer, likestilling, integritet og offentlig ro og orden», lød argumentet.

Til sak mot staten

Noen elever ga opp, mens andre nektet å ta av seg hijaben og har vært utestengt fra skolen i nærmere to måneder. Seks elever gikk til sak for å få forbudet opphevet. Tirsdag ble forbudet opprettholdt av en domstol, som mente hijab ikke er nødvendig for å utøve muslimsk tro.

Aliya Assadi går med nikab og var blant dem som gikk til sak mot nikabforbudet. Tross tap i retten og trakassering på nettet, nekter hun gi seg i kampen for å få gå på skole selv om hun dekker seg til. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB
Aliya Assadi går med nikab og var blant dem som gikk til sak mot nikabforbudet. Tross tap i retten og trakassering på nettet, nekter hun gi seg i kampen for å få gå på skole selv om hun dekker seg til. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB Vis mer

– Jeg er inder og muslim. Når jeg ser dette fra et muslimsk ståsted, ser jeg at hijaben min står i fare. Som inder ser jeg at verdiene i grunnloven er krenket, sier Aliya Assadi, som var en av saksøkerne.

Hindunasjonalister har publisert personlige opplysninger om henne, som har ført til en storm av trakassering på nettet. Hun har også mistet venner, som beskriver aktivismen hennes som muslimsk fundamentalisme.

Ulike meninger

Assadi vil likevel ikke gi slipp på hodeplagget. Hun begynte å bruke det for å etterligne moren, og nå sier hun at hun liker skjermingen av privatlivet og den religiøse stoltheten plagget uttrykker, og at det gir henne selvtillit.

En annen utestengt elev, som bærer hijab som et symbol på sin tro, sier meningene varierer også blant muslimske kvinner.

En jente i skoleuniform går inn porten sammen med en jente med burka i byen Udupi på sørvestkysten av India i februar. Et nytt hijabforbud innebærer at elever som dekker seg til, blir nektet adgang til skolen. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB
En jente i skoleuniform går inn porten sammen med en jente med burka i byen Udupi på sørvestkysten av India i februar. Et nytt hijabforbud innebærer at elever som dekker seg til, blir nektet adgang til skolen. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB Vis mer

– Mange av vennene mine bruker ikke hijab i klassen. De finner styrke på sin måte, jeg finner styrke på min måte, sier 20 år gamle Ayesha Imtiaz. Hun mener forbudet er islamofobisk, skiller kvinner fra hverandre basert på religion og er i strid med indiske kjerneverdier om mangfold.

Sekulær grunnlov

Tradisjonelt har hijab verken vært forbudt eller gjenstand for begrensninger i det offentlige rom i India. Bruk av hodeplagget er vanlig over hele landet, der religionsfrihet er nedfelt i Indias sekulære grunnlov.

Kritikere av Modi sier India likevel har beveget seg jevnt og trutt bort fra sekularismen, og at det i dag er dyp splittelse langs religiøse skillelinjer. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer deltar ofte i hinduritualer og bønn på TV og gjør skillet mellom stat og religion mindre tydelig. Siden han kom til makten i 2014, har Modis regjering fått gjennom flere lover som motstanderne mener er muslimfiendtlige. BJP avviser beskyldningen om diskriminering.

Samtidig har oppfordringer til vold mot muslimer blitt vanligere og ikke lenger et fenomen som bare finnes i samfunnets ytterkant. Grupper som Amnesty og Human Rights Watch sier vi kan se hyppigere angrep på muslimer, som allerede er overrepresentert i Indias fattige områder og fengsler.

Hindunasjonalistisk støtte

I Karnataka sier muslimske studenter at Hindu Jagran Vedike, en nasjonalistgruppe som knyttes til den ytterliggående hindunasjonalistiske gruppen Rashtriya Swayamsevak Singh, sto bak motdemonstrasjonene. Sistnevnte gruppe har ideologiske forbindelser til Modis parti.

Mahesh Bailur i Hindu Jagran Vedike sier de ikke sto bak demonstrasjonene, men tilbød «moralsk støtte» til dem som demonstrerte med safranfargede sjal.

Muslimske elever i burka på vei bort fra en skole i Udupi etter å ha blitt avvist i porten fordi de dekker seg til, i strid med det nye hijabforbudet på skoler i delstaten Karnataka. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB
Muslimske elever i burka på vei bort fra en skole i Udupi etter å ha blitt avvist i porten fordi de dekker seg til, i strid med det nye hijabforbudet på skoler i delstaten Karnataka. Foto: Aijaz Rahi / AP / NTB Vis mer

– I dag krever disse jentene å få med hijab på skolen. I morgen vil de be der, og til sjuende og sist vil de ha sine egne klasserom, hevder Bailur. 36-åringen gir dermed sin støtte til en diskreditert konspirasjonsteori om at muslimer planlegger å konvertere Indias befolkning og gjøre landet til en islamsk nasjon.

– Tvinges til å velge

Menneskerettsadvokat Manavi Atri i delstatshovedstaden Bengaluru sier hijabforbudet er et av mange angrep på muslimsk identitet og bryter med prinsippet om at staten skal være nøytral i religiøse spørsmål. Han sier saken også legger utilbørlig press på unge kvinner.

– Valget folk blir tvunget til å ta mellom utdanning og religion, er ikke et valg man skal være nødt til å ta i den alderen, sier hun.

Aliya Assadi sier hun og hennes kampfeller ikke har tenkt å gi seg.

– Vi er modige muslimske kvinner, og vi vet å kjempe for våre rettigheter.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer