– Det er ikke en hvilken som helst talerstol. Den er forbeholdt de folkevalgte, sier Hilmar Rommetvedt, forsker I ved forskningsinstituttet NORCE.

Selv om Zelenskyj ikke kommer til å være fysisk til stede, vil en videotale i stortingssalen regnes som det samme.

Zelensky: Positive signaler i samtalene med Russland – vil ikke redusere forsvarsinnsatsen

– Det er helt spesielt at Zelenskyj får tale i stortingssalen. Situasjonen blir oppfattet som helt unntaksmessig. Begivenhetene er av en så enestående karakter at det er på sin plass å gjøre unntak fra regelen, mener Rommetvedt.

Taleturné

Sist torsdag kom bekreftelsen om at Zelenskyj hadde takket ja til en invitasjon fra stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) om å holde videooverført tale til Stortinget.

De siste ukene har den ukrainske presidenten holdt taler for de folkevalgte i en rekke vestlige land, blant annet USA, Tyskland, Danmark og Sverige.

At Norge skulle være med på den lista var det full enighet om på tinget, ifølge stortingspresidenten.

– Dette er den største krigen og humanitære katastrofen i Europa siden 2. verdenskrig. Alle står sammen om å vise solidaritet med det ukrainske folket, sier han til NTB.

Forskere tror det er langt igjen til fred i Ukraina

Han mener den ekstraordinære situasjonen i Europa åpner for å gjøre unntak fra regelen om at kun norske folkevalgte får stå ved talerstolen i Stortinget.

– Det vi nå ser, er noe vi trodde vi hadde lagt bak oss etter 2. verdenskrig. Det handler om verdiene Norge og Europa har vært opptatt av, selvstendighet, frihet og demokrati, sier Gharahkhani, før han fortsetter:

– De verdiene er truet. Derfor er det viktig å la ham tale.

Vanskelig å få tilgang

Det har tradisjonelt sett vært svært vanskelig å få tilgang til talerstolen. I 2021 ønsket MDG, med støtte fra SV, å invitere klimaaktivisten Greta Thunberg til å tale i Stortinget. Det ble raskt skutt ned av Frp og Høyre, som viste til at talerstolen er forbeholdt norske folkevalgte.

– Ikke er hun norsk, og ikke er hun folkevalgt, sa Høyres Trond Helleland den gangen.

Også Sør-Afrikas frigjøringskjempe og tidligere president Nelson Mandela ble henvist til publikumsgalleriet da han besøkte Stortinget i både 1999 og 2005. Til tross for at det var mot regelverket, reiste de folkevalgte seg og applauderte den berømte fredsprisvinneren.

– Hvem som får tale i Stortinget, er fastsatt av konstitusjonelle regler, forteller Bjørn Arne Steine, historiker og seniorrådgiver i Stortingets administrasjon.

– Under stortingsmøter er talerstolen forbeholdt stortingsrepresentanter, og siden 1884 har også statsråder hatt adgang til å delta i stortingsmøter, fortsetter han.

Folkehelt

Fram til 2014 var det kun sir Winston Churchill som hadde fått æren av å tale til stortingsrepresentantene i stortingssalen.

Churchill var leder for opposisjonen i sitt hjemland Storbritannia da han kom til Norge i 1948 som kong Haakons gjest. Under besøket ble han takket for sin innsats under krigen og ble blant annet utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Amnesty: Russland begår krigsforbrytelser i Ukraina

– Det kan egentlig virke rart at Churchill fikk tale, han var jo ikke engang statsminister i 1948. Det var som leder av kampen mot nazistene og redningsmann under andre verdenskrig han slapp til og ble hyllet, sier Steine.

Men det er likheter mellom det Churchill tok opp i sin tale , og det Gharahkhani fremhever som viktig for at Zelenskyj får tale.

– Han snakket om styrken i parlamentariske institusjoner og demokratisk ordskifte, og om å leve i fred, forteller Steine.

Grunnlovsjubileum

De to neste utenlandske talerne kom i 2014, da Stortinget feiret 200-års jubileet til den norske grunnloven. Under minnemøtet i stortingssalen holdt det danske Folketingets formann Mogens Lykketoft og den svenske Riksdagens talmann Per Westerberg taler.

– En av tingene som ble gjort den gangen, var å legge større vekt på den nordiske dimensjonen ved 1814 og jubileet, sier Steine.

I 1814 gikk Norge fra å være del av den dansk-norske «helstaten» til å bli del av en union med Sverige.

– Hendelsene inkluderte begge landene direkte. Det ville vi løfte, sier Steine.

– Gjør inntrykk

Når Zelenskyj taler i Stortinget onsdag klokken 14, blir han den fjerde utenlandske representanten til å tale i stortingssalen. Ingen har så langt talt i et formelt møte i salen, og det vil heller ikke Zelenskyj gjøre.

Likevel vil talen være et betydningsfullt øyeblikk, ifølge stortingspresident Gharahkhani.

– Dette kommer i historiebøkene. Jeg mener det har tung symbolsk verdi. Stortinget er demokratiets bankende hjerte i Norge.

Han mener talen sender et tydelig signal til Russland og resten av verden.

Medier: Russland vil redusere fiendtlighetene rundt Kyiv og Tsjernihiv

– Det er rett og slett at vi tar et oppgjør og fordømmer Russland på den sterkeste måten. Vi gjør unntak for president Zelenskyj fordi vi tydelig vil si at vi støtter Ukrainas kamp for frihet og demokrati. De samme verdiene Stortinget er bygget på, sier Gharahkhani.

Den ukrainske presidenten har blitt hyllet for sine talegaver og har samlet bred støtte i Vesten. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har snakket med Zelenskyj og hørt ham tale i forbindelse med Nato-møter.

– Det gjør inntrykk å høre hans appell fra en veldig utsatt posisjon i et land som opplever en invasjon. Så jeg tror det kommer til å gjøre sterkt inntrykk, sier Støre til NTB.

(©NTB)