Det kommer fram i et faglig grunnlag de har levert til Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler samtidig at covid-19 fremdeles defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom.
Ny by stenges ned i Kina etter smittetilfelle
Covid-19 ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom 31. januar 2020 og innført på listen i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sykdommen ble 3. mars 2020 også erklært å være et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.
FHI: Trusselen betydelig mindre
Etter smittevernloven defineres sistnevnte som «et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak». I det faglige grunnlaget argumenterer Folkehelseinstituttet for at myndighetenes strategi mot coronaviruset ble lagt om i september, og at utbruddet ikke lenger krever «særlig omfattende tiltak».
– Trusselen er betydelig mindre, skriver de.
Helseministeren: – Snørrete barn kan ikke gå halloween
FHI mener derfor at det passer med en mer dynamisk bruk av loven, og at det gir en riktig signaleffekt å fjerne denne betegnelsen nå.
– Det er likevel nødvendig å presisere at pandemien ikke er over, og at vi i Norge fortsatt er i en beredskapssituasjon, altså «normal hverdag med økt beredskap» med en egen nasjonal beredskapsplan fra regjeringen, skriver de.
Kommunene kan få makten
Den viktigste konsekvensen av en slik endring er at det bare vil være kommunene selv som har hjemmel til å treffe vedtak etter smittevernlovens paragraf 4-1.
Denne omhandler blant annet møteforbud, stenging av virksomheter, begrensninger i kommunikasjon, isolering og smittesanering når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom, eller for å hindre smitte.
Pandemi og ekstremvær har ført til dyrere kaffe
Helsedirektoratet understreker i sin vurdering at dersom det skulle oppstå behov for nasjonale tiltak eller bruk av fullmaktsbestemmelser som krever at utbruddet er definert som alvorlig, kan en beslutning om dette fattes raskt.
(NTB)
