Gullskatt fra 500-tallet funnet i Stavanger: - Århundrets gullfunn i Norge

En 52-åring med metallsøker fant i sommer en gullskatt på Rennesøy i Stavanger. Ikke siden 1800-tallet er det gjort lignende funn i Norge.

Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker. Foto: Erlend Bore / NTB
Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker. Foto: Erlend Bore / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Dette er århundrets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

52 år gamle Erlend Bore fra Sola kjøpte metallsøker før sommeren for å gå på skattejakt. Tanken var å skaffe seg en ny hobby som fikk ham opp av sofaen, forklarer han.

Slik så gullanhenget ut. Rekonstruksjonen er laget av arkeolog Theo Eli Gil Bell. Foto: Theo Eli Gil Bell, Arkeologisk museum, UiS / NTB
Slik så gullanhenget ut. Rekonstruksjonen er laget av arkeolog Theo Eli Gil Bell. Foto: Theo Eli Gil Bell, Arkeologisk museum, UiS / NTB Vis mer

– Jeg lette først rundt i fjæra, men fant bare skrot og en tiøring. Så valgte jeg å gå litt høyere opp i terrenget, og da pep det i metalldetektoren med det samme, sier Bore.

En storfornøyd Erlend Bore, som etter å ha funnet en tiøring og en brusboks, nærmest ramlet over en av de største gullskattene som er funnet de siste 100 år. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, UiS / NTB
En storfornøyd Erlend Bore, som etter å ha funnet en tiøring og en brusboks, nærmest ramlet over en av de største gullskattene som er funnet de siste 100 år. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, UiS / NTB Vis mer

– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier han.

Gjemte verdisaker eller offer til gudene?

Funnet består av ni myntlignende gullanheng med sjeldne hestesymboler, i tillegg til ti gullperler og tre ringer av gull.

De stammer fra folkevandringstiden, tidlig i middelalderen da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa. I Norge er denne perioden datert til mellom 400 og siste halvdel av 500-tallet.

En av de ti perlene som ble funnet på Rennesøy av metalldetektorist Erlend Bore. Foto: Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS / NTB
En av de ti perlene som ble funnet på Rennesøy av metalldetektorist Erlend Bore. Foto: Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS / NTB Vis mer

Gullet ligner på gullmynter, men kalles brakteater. De ble ikke brukt til betaling, men var kun pynt, ifølge førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum.

– De ni brakteatene og gullperlene har dannet et svært prangende halssmykke. Smykket ble laget av dyktige gullsmeder og ble båret av samfunnets mektigste. Det er svært sjelden at en finner så mange brakteater samlet. I Norge er det ikke gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng, sier han.

Han sier at gullet trolig enten ble gravd ned av noen som ville gjemme verdisakene sine, eller at det også kan ha vært offer til gudene.

– Vanskelig å beskrive begeistringen

Alle gjenstander som er fra før år 1537, og mynter eldre enn år 1650, regnes som statens eiendom og er innleveringspliktige.

Arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger og Rogaland fylkeskommune sikrer funnstedet. Foto: Grethe Moéll Pedersen, Arkeologisk museum, UiS / NTB
Arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger og Rogaland fylkeskommune sikrer funnstedet. Foto: Grethe Moéll Pedersen, Arkeologisk museum, UiS / NTB Vis mer

52-åringen som fant gullet, markerte funnstedet og søkte ikke videre. Han tok kontakt med fylkeskommunen, som igjen fikk informert Arkeologisk museum.

– Dette gjorde at vi kort tid etter kunne dra tilbake til funnstedet for å gjøre videre undersøkelser, sier Marianne Enoksen, som er seksjonssjef for kulturarv i Rogaland fylkeskommune.

– Dette er et helt unikt funn. Ingen av arkeologene i Rogaland fylkeskommune har opplevd noe lignende, og det er vanskelig å beskrive begeistringen da vi fikk se disse, sier Enoksen.

Finnerlønn

Funnet ble gjort på privat grunn med tillatelse fra grunneieren.

Kulturminneloven åpner for at den som finner kulturminner, kan få finnerlønn. Denne skal da deles likt mellom grunneier og finneren. Det er Riksantikvaren som fastsetter finnerlønn, og denne vurderingen er ennå ikke gjort i denne saken, ifølge Arkeologisk museum.

Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker. Foto: Erlend Bore / NTB
Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker. Foto: Erlend Bore / NTB Vis mer

Når det er snakk om gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien.

I 2016 ble det funnet 400 gram gull på et jorde i Skaun i Trøndelag ved hjelp av metallsøker. Gullet var fra romertiden – 1700 år gammelt. Finneren ble belønnet med 155.000 kroner, den største finnerlønnen på 40 år, ifølge NRK.

Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ser på gullfunnet idet det ble levert på museet. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, UiS / NTB
Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ser på gullfunnet idet det ble levert på museet. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, UiS / NTB Vis mer

(©NTB)

Mer om