– Hvis motgang er et tegn på Guds kjærlighet, må han virkelig elske det syriske folket, sier familiemor Ayesha og bryter ut i gråt. Som de fleste kvinner i det konservative miljøet hun bor i, ønsker hun ikke å oppgi etternavnet sitt.

Flere dager etter at jordskjelvet jevnet hjemmet til familien på tolv med jorden i byen Atareb nordvest i Syria, har 43-åringens familie fremdeles ikke fått tilgang til vann, strøm eller varme. Familien bor i et telt med to madrasser på deling.

Da jordskjelvet inntraff, greide Ayesha og familien å komme seg ut av bygningen de bodde i idet deler av den raste sammen.

Ikke første flukt

– Når jeg ser på huset vårt, undres jeg på hvordan noen av oss klarte å komme oss ut i live. Kanskje hadde det vært bedre om jeg døde, sier hun.

– Jeg kom ut av ruinene og bar ødeleggelsene av hele min verden på skuldrene.

Det er ikke første gang familien har flyktet fra hjemmet sitt i Atareb. Flere ganger har de vært utsatt for bombeangrep.

– Men på disse tolv årene med krig har vi ikke følt skrekk og smerte som den natten da jordskjelvet inntraff, sier hun.

Mangel på helsehjelp

Landets sykehus er overfylt av jordskjelvofre. Derfor får ikke Ayesha behandlet leversykdommen hun har. Det er hun ikke alene om.

Over sju millioner jenter og kvinner over hele Syria trengte kritisk helsehjelp og støtte mot fysisk og seksuell vold allerede før jordskjelvet inntraff. Jordskjelvet har ført 350.000 gravide kvinner inn i faresonen, ifølge tall fra FN.

Mann reddet ut av jordskjelvruiner etter over elleve døgn

Spesielt sårbare var kvinnene i Nordvest-Syria, hvor befolkningen er aller hardest rammet av jordskjelvet. Helsetjenesten var tynt bemannet og avhengig av internasjonal bistand fra før av.

– Vi behandler kvinner etter traumer eller etter fødsel, men de må dra tilbake til et trygt miljø med husly, næring og rent vann. Dessverre er det mangel på dette over hele Nordvest-Syria, sier lederen i den syrisk-amerikanske medisinforeningen Basel Termanini.

Førstehjelpsskrin og nødvendig utstyr har også blitt ødelagt. Fødeklinikker ble overfylt av kvinner med tidlige fødsler og komplikasjoner under graviditeten.

– Vi ser fremdeles mødre som bor på gaten. Det er ikke nok kuvøser for barn som er født for tidlig, sier direktøren ved fødeklinikken i Atareb, Ikram Haboush.

Preger lokalmiljøet

Kvinnene i landet har hatt et spesielt ansvar for å holde de oppbrutte familiene sammen etter tolv år med borgerkrig. Millioner av syriske familier er nå avhengige av internasjonal bistand.

Bygningene i Atareb er så preget at det kan være vanskelig å skille dem som har rast på grunn av jordskjelvet fra dem som er blitt ødelagt som følge av intense militæroperasjoner.

Ville spekulasjoner i USA: Det hvite hus avviser romvesener

Mange syriske menn har blitt drept, lemlestet eller blitt tvunget til å flykte fra landet. Dette har medført en betydelig byrde på skuldrene til kvinnene i landet. Antallet husholdninger hvor kvinner er familieoverhodet har økt med 80 prosent, eller en femdel av husholdningene i 2020, ifølge FN.

Noen av kvinnene finner seg jobber innen samfunnstjeneste med ulike bistandsgrupper. Andre gjør husflidsarbeid som å lage såpe eller å sy klær. Noen hundretalls kvinner har for første gang gått inn i sivilforsvaret og deltar i rednings- og søkeoppdrag.

Misnøyen øker

Internasjonal bistand fra FN har strømmet inn. Denne har imidlertid bare vært tilgjengelig for jordskjelvofre. Det fører til frustrasjon mot FN. Slik har det vært over en lengre periode.

Kriserammede Syria er blant landene som har fått mest humanitær bistand fra donorer, men nå har avstanden mellom mottatt beløp og det faktiske behovet økt. 50 prosent av FN-appeller om nødhjelp står uten svar, og i 2021 var helsesektoren i Nordvest-Syria 60 prosent underfinansiert. Bare 6,4 millioner dollar av 23,2 millioner dollar ble dekket.

De mange årene med krig og nå en fatal naturkatastrofe tærer på motet til de syriske kvinnene.

Tenåringsgutt og en liten jente funnet i live i ruinene i Tyrkia

– Vi er slitne. I tolv år har vi ikke lagt oss til å sove uten å frykte at vi blir utsatt for et bombeangrep, eller at vi blir tvunget til å flykte. Nå har vi blitt tvunget til evig flukt. Vi lever i tidenes tragedie, sier Ayesha.

(©NTB)