– I Medellin måles sikkerhet i liv som kan reddes, sier ordfører Daniel Quintero. Han gleder seg over den positive utviklingen.

I Medellin har det vært en nedgang i antall drap på hele 97 prosent i løpet av de 30 årene som har gått siden narkobaronen Escobars død. Medellin er forvandlet fra det som ble regnet som en av verdens mest voldelige byer til et populært turistmål.

Suksessen tilskrives i stor grad en uoffisiell, men gjensidig forståelse mellom narkogjenger, paramilitære og sikkerhetstjenestene. Det dreier seg om en slags fredspakt.

Boris Johnson trekker seg: - Ikke rett tid

– Fred er bra for virksomheten, sier narkohandleren «Joaquin» for å forklare motivasjonen for å unngå vold. Det er ikke hans egentlige navn.

Joaquin er 37 år gammel – to av dem har han tilbrakt bak lås og slå. Han har på seg en overdimensjonert baseballcaps og romslige jeans. En Beretta-pistol stikker ut under hettegenseren hans.

Tilhører et nettverk

Joaquin er en «capo», en juniorsjef som overvåker narkotikasmugling i gatene i Comuna 6, et fattig nabolag som ligger i en fjellskråning nordvest i Medellin.

Han tilhører en gjeng som han ikke vil fortelle hva heter. Men gjengen følger reglene pålagt av dem av det kriminelle nettverket kjent som Oficina de Envigado etter navnet på en nærliggende by.

Hevder Ukraina planlegger en provokasjon med en «skitten bombe»

Joaquin hevder at Oficina og deres medlemsgjenger jobber «i solidaritet med samfunnet».

Han mener at den beryktede Escobar var altfor voldelig.

– Det var altfor mange drepte – for ingenting, sier Joaquin til nyhetsbyrået AFP.

– Befolkningen støtter oss

– Her i vårt territorium lever alle i fred, sier narkotikaselgeren, som er opptatt av å fremstille seg selv som en barmhjertig samaritan.

– Vi ønsker ikke å skremme butikkeiere eller befolkningen for øvrig. Vi trenger å ha befolkningen med oss, sier han.

30 år etter at Escobar ble skutt og drept på et tak i Medellin på flukt fra politiet, dominerer narkotikahandelen fortsatt i mange fattige nabolag i byen med nesten tre millioner mennesker.

Et steinkast fra en fotballbane der mødre lar barna sine leke, er det tydelige tegn på at det foregår narkotikahandel.

Salman Rushdie har mistet synet på ett øye

En svart søppelsekk dekker vinduene til et lite og falleferdig hus. Penger bytter hender, og kjøpte varer blir firt ned i en blikkboks fra annen etasje.

Her kan man få kjøpt mange typer narkotika: marihuana, kokain, tucibi eller basuco – to billige og spesielt giftige nye stoffer i likhet med uraffinert crack.

– Alt er organisert, det er som en forretning. Det er de som tar seg av salget og logistikken, og så har vi soldatene. Sjefene betaler lønnen vår, vi gjør jobben, forteller Joaquin.

Politiet lukker øynene

Han og partnerne beveger seg med stor trygghet gjennom labyrinten av skrånende smug og små, vaklevorne murhus. Nabolagets tenåringer sniker seg rundt og ser etter mistenkelige personer eller forhold.

Joaquin og hans medsammensvorne stikker inn i den ene butikken etter den andre, håndhilser på bekjente hele tiden, mens de kanskje legger en pistol inn i en pose eller distribuerer pakker med ulikt innhold.

Medellins kriminelle gjenger klarer i stor grad å operere i fred på grunn av en forståelse blant rivaliserende gjenger så vel som med enkeltmedlemmer av sikkerhetsstyrkene – som trolig har fått solide bestikkelser.

Så lenge de holder fred i gatene, lukker politiet øynene for deres ulovlige handel, forteller Joaquin, som kaller det en «gangsterfred».

– Det er ingenting bedre enn fred, istemmer «Javier», en av Joaquins kollegaer. Heller ikke han vil oppgi det egentlige navnet sitt.

De pakker ut våpnene sine på et bord mellom religiøse pyntegjenstander i en skitten, mørk stue. På veggen henger det plakater av hester og en heller grov gjengivelse av Leonardo da Vincis maleri «Nattverden».

– Hver gruppe forvalter sitt territorium som den vil. Sjefene snakker seg imellom. Alt ordnes på en rolig og fredelig måte, forteller Javier.

Escobars død førte til en endring

Under Escobar var Medellin kontrollert av et enkelt kartell. Nå er narkotikahandelen delt mellom flere gjenger tilknyttet Oficina de Envigado.

Gjengene samarbeidet tidligere med paramilitære grupper og sikkerhetsstyrkene for å få en slutt på Escobars Medellin-kartell og deretter fordrive venstreorienterte geriljagrupper, som etter Escobars død forsøkte å fylle maktens tomrom.

Etter hvert som hver gruppe fant sin nye plass i den nye virkeligheten, falt Medellins drapsrate fra 350 per 100.000 innbyggere i 1992 til 10,2 per 100.000 så langt i år – det er nær halvparten av landsgjennomsnittet.

Colombias nye venstreorienterte president, Gustavo Petro, har lovet å bringe «total fred» i det konflikt- og kriminalitetsrammede Colombia. Han vil blant annet tilby amnesti til kriminelle som er villige til å endre livsstil.

Men for Joaquin er det å tro at alle vil gi seg, en ren og skjær drøm.

– Du må aldri glemme én ting: Medellin er og vil alltid være bandittenes by, insisterer han.

(©NTB)