Innreisekarantene:

Frykter useriøse aktører vil gi blaffen i nye karanteneregler

Nye, strenge karanteneregler for utenlandske arbeidstakere har trådt i kraft. Men det er høyst uklart hvordan brudd skal bli oppdaget.

Useriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen har lenge vært et problem. Nå øker frykten for disse ikke vil følge de nye reglene for å begrense importsmitte fra utenlandske arbeidere. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Useriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen har lenge vært et problem. Nå øker frykten for disse ikke vil følge de nye reglene for å begrense importsmitte fra utenlandske arbeidere. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet frykter at useriøse aktører vil la være å overholde karantenereglene.

– Vi vet jo at en del useriøse aktører vil gi blaffen. Vi kjenner til saker der arbeidstakere er blitt bedt om å si at de ikke har vært i Polen i det siste, sier Krogstad til NTB.

Ingen tro på politiet

Søndag trådte den nye forskriften om innreisekarantene i kraft. Der heter det at alle som kommer til Norge fra såkalte røde land, må vise fram attest på negativ coronatest de siste 72 timene. I tillegg må de være i karantene i ti dager.

Mye av smitteøkningen i Norge den siste tiden skyldes importsmitte, ofte fra utenlandske arbeidere. Oslos helsebyråd Robert Steen (Ap) har omtalt importsmitten som «eksplosiv», og i forrige uke fortalte leder Anna Najderek for Polsk-norsk forening for utdanning og integrering i Bergen at mange polakker sier de blir presset til å droppe karantenen og må styre unna smitteverntiltak for å beholde jobben.

Det er politiet som har ansvar for å håndheve brudd på smittevernlovgivningen, ifølge Justisdepartementet. Derfra påpekes det også at Riksadvokaten har bedt politiet prioritere slike saker.

Krogstad mener at politiet ofte først kommer inn i bildet når slike saker blir kjent. Han har ingen tro på at de vil troppe opp på arbeidsplasser for å sjekke at alt er på stell.

Økt risiko

– De vil nok først komme på banen dersom det skjer et smitteutbrudd, og det viser seg at det kommer fra arbeidstakere som skulle ha vært i karantene. Og da er det jo allerede for seint, smitten har spredt seg, påpeker han.

Derimot kan oppdragsgivere bli flinkere til å stille krav om dokumentasjon.

– Det er utrolig viktig, men her har det vært mangler. Oppdragsgivere tar ofte det entreprenøren sier for god fisk. Også i privatmarkedet må folk stille krav om å få se attester på negativ koronatest, framholder Krogstad.

Samtidig vil de nye reglene gi økt risiko for de useriøse aktørene. Arbeidsgivere som bryter forskriften, risikerer bøter på inntil 20.000 kroner og opptil 6 måneders fengselsstraff. Men enda viktigere er at de kan bli utestengt i markedet, tror Krogstad.

– Virksomhetene er jo avhengig av å få oppdrag. Så sånn sett tror jeg forskriften vil ha effekt, sier han.

– I alles interesse

NHOs direktør for arbeidsliv Nina Melsom framholder at det er i alles interesse at karanteneplikten overholdes.

– Våre bedrifter sier at de er opptatt av å følge regelverket. Det er jo også i deres interesse. Det er stor frykt for ny lockdown, sier hun og peker på at det er arbeidsgivers ansvar å organisere og finansiere karantenen.

– Det vi er opptatt av, er at det er et klart regelverk og at det er mulig å opprettholde drift. Når det gjelder tilsyns- og håndhevingsrutiner, er det offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet eller politiet som har ansvaret, sier Melsom til NTB.

Arbeidstilsynet sier imidlertid at dette ikke er deres ansvarsområde.

– Arbeidstilsynet har ikke veiledningsansvar eller tilsynsmyndighet etter covid-19-forskriften og vil dermed verken kunne veilede eller føre tilsyn etter disse bestemmelsene, sier seniorrådgiver Hanne Osdal.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer