Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet frykter at useriøse aktører vil la være å overholde karantenereglene.
– Vi vet jo at en del useriøse aktører vil gi blaffen. Vi kjenner til saker der arbeidstakere er blitt bedt om å si at de ikke har vært i Polen i det siste, sier Krogstad til NTB.
Ingen tro på politiet
Søndag trådte den nye forskriften om innreisekarantene i kraft. Der heter det at alle som kommer til Norge fra såkalte røde land, må vise fram attest på negativ coronatest de siste 72 timene. I tillegg må de være i karantene i ti dager.
Mye av smitteøkningen i Norge den siste tiden skyldes importsmitte, ofte fra utenlandske arbeidere. Oslos helsebyråd Robert Steen (Ap) har omtalt importsmitten som «eksplosiv», og i forrige uke fortalte leder Anna Najderek for Polsk-norsk forening for utdanning og integrering i Bergen at mange polakker sier de blir presset til å droppe karantenen og må styre unna smitteverntiltak for å beholde jobben.

Kvinne anmeldt for å ha dratt på handletur mens hun ventet på coronaresultat
Det er politiet som har ansvar for å håndheve brudd på smittevernlovgivningen, ifølge Justisdepartementet. Derfra påpekes det også at Riksadvokaten har bedt politiet prioritere slike saker.
Krogstad mener at politiet ofte først kommer inn i bildet når slike saker blir kjent. Han har ingen tro på at de vil troppe opp på arbeidsplasser for å sjekke at alt er på stell.
Økt risiko
– De vil nok først komme på banen dersom det skjer et smitteutbrudd, og det viser seg at det kommer fra arbeidstakere som skulle ha vært i karantene. Og da er det jo allerede for seint, smitten har spredt seg, påpeker han.
Derimot kan oppdragsgivere bli flinkere til å stille krav om dokumentasjon.
– Det er utrolig viktig, men her har det vært mangler. Oppdragsgivere tar ofte det entreprenøren sier for god fisk. Også i privatmarkedet må folk stille krav om å få se attester på negativ koronatest, framholder Krogstad.

Sykehussjef: - Avlys jul og nyttår
Samtidig vil de nye reglene gi økt risiko for de useriøse aktørene. Arbeidsgivere som bryter forskriften, risikerer bøter på inntil 20.000 kroner og opptil 6 måneders fengselsstraff. Men enda viktigere er at de kan bli utestengt i markedet, tror Krogstad.
– Virksomhetene er jo avhengig av å få oppdrag. Så sånn sett tror jeg forskriften vil ha effekt, sier han.
– I alles interesse
NHOs direktør for arbeidsliv Nina Melsom framholder at det er i alles interesse at karanteneplikten overholdes.
– Våre bedrifter sier at de er opptatt av å følge regelverket. Det er jo også i deres interesse. Det er stor frykt for ny lockdown, sier hun og peker på at det er arbeidsgivers ansvar å organisere og finansiere karantenen.
– Det vi er opptatt av, er at det er et klart regelverk og at det er mulig å opprettholde drift. Når det gjelder tilsyns- og håndhevingsrutiner, er det offentlige myndigheter som Arbeidstilsynet eller politiet som har ansvaret, sier Melsom til NTB.

- Stadig færre forventer en normal julefeiring
Arbeidstilsynet sier imidlertid at dette ikke er deres ansvarsområde.
– Arbeidstilsynet har ikke veiledningsansvar eller tilsynsmyndighet etter covid-19-forskriften og vil dermed verken kunne veilede eller føre tilsyn etter disse bestemmelsene, sier seniorrådgiver Hanne Osdal.
(©NTB)
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.