Fredsprisvinner redd for atomkrig – grunn til bekymring, sier norsk forsker

Angrepet på Ukraina og Vladimir Putins trusler øker faren for atomkrig, mener fredsprisvinner ICAN. Nupi-forsker tviler, mens UiO-forsker er bekymret.

Beatrice Fihn da hun mottok Nobels fredspris 2017 på vegne av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) Foto: Terje Bendiksby / NTB
Beatrice Fihn da hun mottok Nobels fredspris 2017 på vegne av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Publisert

Beatrice Fihn, som i 2017 var i Oslo og tok imot Nobels fredspris for sitt arbeid for å stanse spredningen av atomvåpen i verden, sier torsdag var en mørk dag for hele Europa.

– Selvsagt er jeg veldig bekymret og litt redd. Vi fordømmer den russiske invasjonen på det sterkeste, men jeg ser også Putins uttalelse som truer med atomvåpen hvis noen blander seg. Det er en utrolig farlig situasjon nå, sier Fihn på telefon til NTB.

– Konsekvensene av denne invasjonen kommer til å bli katastrofal for sivile. Og hvis vi snakker om atomkrig, er det katastrofalt for verden, sier hun.

Bekymring etter Putins tale

Statsviter Målfrid Braut-Hegghammer leder Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo. Hun har advart mot ICANs atomvåpenforbud tidligere. Nå deler hun Fihns bekymring etter å ha hørt Putins tale.

– Jeg tenker iallfall at det definitivt er grunn til bekymring. Jeg vil legge vekt på den uttalelsen fra Putin som etter mitt syn er oppsiktsvekkende i det at han forsøker å utvide rollen atomvåpen spiller for ham og for Russland, sier Braut-Hegghammer til NTB.

Russlands president Vladimir Putin gikk torsdag til angrep på Ukraina. Han har også kommet med kraftige trusler til omverdenen. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin gikk torsdag til angrep på Ukraina. Han har også kommet med kraftige trusler til omverdenen. Foto: Alexei Nikolsky / AP / NTB Vis mer

– Det betyr ikke at det er mer sannsynlig at atomvåpen blir brukt, men det er alvorlig at det trekkes fram proaktivt av Putin i en situasjon, sier hun.

UiO-forskeren peker på at FNs sikkerhetsråd tidligere i år, med Russlands stemme, vedtok en fellesuttalelse der det understrekes at ingen kan vinne en atomkrig.

– Det gjør noe med troverdigheten til en stat som Russland når den på den ene siden sier at en atomkrig ikke bør kjempes, og så trekker fram atomvåpen som et mulig eskaleringsverktøy. Det er en meget spesiell atferd på alle nivå, sier forskeren.

Ikke enig i farevarselet

Nupi-forsker Sverre Lodgaard er ikke enig med fredsprisvinneren.

– Situasjonen i Ukraina er alvorlig nok slik den er. Opptrapping til atomkrig er søkt, sier Lodgaard til NTB.

Fihn peker på flere utviklinger den siste måneden som gjør at hun mener trusselen om en atomkrig er reell: Selve angrepet på Ukraina, Putins taler med advarsler om kraftige konsekvenser for dem som blander seg, og militærøvelsen som ble holdt i Barentshavet der russerne trente med systemer for avfyring av atomvåpen.

– Det er ikke tilfeldig at han gjennomførte en massiv atomøvelse denne uken. Der testet han forskjellige atomvåpen og systemer for levering av dem. Det er en stor utvikling sett sammen med talen han holdt i morges, sier Fihn.

Fra Cuba til Ukraina

Verden har stått på randen av atomkrig tidligere. I den kalde krigen, med Cubakrisen som et tydelig eksempel, var trusselen overhengende.

– Trusselen om atomkrig er noe verden har levd med lenge, så langt har det ikke skjedd til tross for store kriser også tidligere?

– Bare fordi vi har vært heldige tidligere, betyr ikke det at vi alltid kommer til å være det, sier Fihn.

Hun trekker fram flere faktorer som gjør at hun nå frykter at noe skal gå galt i et helt annet omfang enn det har gjort tidligere.

– Det er en ekstremt vanskelig geopolitisk situasjon nå. Det har vært mange moderniseringer i systemene. Det er utviklet mindre og lettere tilgjengelige atomvåpen. Internasjonal lov og diplomati er undergravd. Det er en farlig situasjon, sier hun.

Vil Putin godta nedrustning?

Fihn arbeider for å få flere land til å underskrive det internasjonale forbudet mot atomvåpen. Det har land som Norge så langt nektet å gjøre.

– Mange europeiske lands ledere tenker at atomvåpen vil beskytte dem. De ser ikke at atomvåpen er en driver for slike konflikter som vi nå ser. Det er atomvåpen som gjør at Putin kan angripe Ukraina, sier Fihn.

– Men ett argument er at Vesten ikke kan gi fra seg atomvåpen uten at Russland gjør det. Anser du det som realistisk at Putin skal gi fra seg sine?

– Det kommer ikke til å være en rask prosess, men jeg tror vi har tillatt at atomoppbygging har vært logisk og legitimt i for lang tid. Vi gir Putin mer makt når vi legitimerer atomvåpen. Og det hindrer oss fra å handle. Det hindrer Vesten fra å hjelpe Ukraina nå. Da ville det jo ha blitt atomkrig, sier Fihn.

Ber Norge gjøre mer

Hun sier at europeiske land er et stort hinder for arbeidet med å få et internasjonalt forbud mot atomvåpen og har en klar oppfordring til Norge og andre Nato-land.

– Jeg synes at Norge må si at det er et mål å slutte seg til dette forbudet. Bygge et press på Nato og så igjen mot Russland om avvæpning, sier Fihn.

Hun sier det er positivt at Norge har varslet at vi vil delta som observatør på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

– Vi ser en utvikling i land som Norge og Tyskland som sier dette. Men de må gjøre mer. De må få med seg flere land. Atomvåpen er en enorm trussel, sier Fihn.

Cyberangrep og falske nyheter

Hun er klar på at utviklingen i Ukraina øker faren for at atomvåpen blir tatt i bruk.

Målfrid Braut-Hegghammer avbildet i 2018 da hun satt i Libya-utvalget Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Målfrid Braut-Hegghammer avbildet i 2018 da hun satt i Libya-utvalget Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

– Dagens utvikling øker risikoen for at atomvåpen blir brukt. Mange eksperter sier at det mest sannsynlige tidspunktet for atomvåpen er etter en konvensjonell konflikt. Nå er vi der i Ukraina, men også der at en atommakt truer med å bruke atomvåpen, sier Fihn.

Hun mener den teknologiske utviklingen, cyberangrep og spredning av falske nyheter øker faren.

– Jeg kan lett se for meg et scenario der ting utvikler seg veldig raskt, og det er usikkert hva som er ekte eller ikke i en krig som er veldig automatisert, der militære avgjørelser blir tatt så fort at det er veldig lett at feil blir gjort. Det er en ekstrem risiko, sier Fihn.

Flere land med atomvåpen

UiO-forsker Braut-Hegghammer trekker fram at Ukraina på 90-tallet ga fra seg sitt atomvåpenarsenal til Russland i bytte mot en garanti om at landets grenser skulle bli respektert.

Når andre land ser hvor lite Ukraina fikk igjen for det, kan det bli vanskeligere for dem å godta nedrustning, mener forskeren.

LUFANGREP: I et stort luftangrep med angrepshelikoptre har Russland tatt kontroll over flyplassen Antonov flyplass i Hostomel utenfor hovedstaden Kyiv. Vis mer

– Vi går inn i en periode der sikkerhetspolitikken kommer til å handle ganske eksplisitt om militære kapasiteter og man i mindre grad kan stole på løfter fra autoritære ledere, sier hun.

Hun er derimot ikke tilhenger av ICANs atomvåpenforbud. Det er noe Russland ikke vil akseptere, sier hun. Da må også Vesten erkjenne at atomvåpen som skrekkmiddel, ikke forsvinner selv med et forbud, sier hun.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer