Forsvarsanalyse: Norge må ha en tydelig plan for strid med russiske styrker

Norge må samarbeide tett med Sverige og Finland innen Nato for å utvikle en realistisk evne til å stå imot høyintensiv strid med russiske styrker i nord.

Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap, ifølge forsvarsanalysen 2024. Foto: Terje Pedersen / NTB
Forsvaret bør rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap, ifølge forsvarsanalysen 2024. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Det er en av konklusjonene i forsvarsanalysen 2024, som ble lagt fram tirsdag.

Med Finland og Sverige som Nato-medlemmer ser det militærstrategiske bildet annerledes ut, går det fram av analysen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nettopp samarbeidet med våre naboland trekkes fram som ett av hovedrådene i rapporten.

– Dette er det viktigste rådet for å sikre Forsvarets operative evne, og det er det samme råd som hovedanbefaling fra tidligere forsvarsanalyser, heter det i rapporten.

Samtidig viser forskerne til at det vil ta tid å få fram et felles konsept med Sverige og Finland innen rammene av Nato.

Natos endrede militærstrategi de siste årene gagner Norge, slår rapporten fast. I dag legges det mer vekt på hvordan man møter den russiske trusselen i Natos nærområder her og nå.

– Dokumentene viser et sammenfall mellom norske interesser og strategisk innretning av Nato. Det er et sammenfall som i mindre grad var til stede for bare ti år siden, skriver forskerne, og viser til at for norsk sikkerhet er dette godt nytt.

Hovedutfordringer: Russland og Kina

Forsvarsanalysen overleveres tirsdag til forsvarssjef Eirik Kristoffersen, og den skal danne grunnlag for den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Den legges fram senere i vår og skal gjelde i perioden 2025 til 2028.

Det er særlig to forhold som gjør planlegging i Forsvaret utfordrende og uforutsigbart, ifølge rapporten:

* Russlands angrep mot Ukraina har ført til økt trussel fra sammensatte virkemidler, begrensede angrep og kjernevåpen.

* Rivaliseringen i Indo-Stillehavsregionen med Kina påvirker prioriteringene til vår viktigste allierte USA.

Lister opp mangler

Ideen bak analysen er å gi forsvarssjefen et bedre grep om Forsvarets strategiske utvikling. Forskerne ved FFI har sett på balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.

Forskerne lister også opp en rekke mangler og svakheter. Disse er også omtalt i tidligere rapporter, men gjelder fortsatt.

Balansen mellom Forsvarets oppgaver og struktur beskrives som «utilstrekkelig». Det kommer av at Norge ikke har et godt nok luftvern og mangler evne til antiubåtkrigføring.

I tillegg skorter det på sikker kommunikasjon, langtrekkende ild mot landmål og militært personell med nok erfaring.

Anbefaler fortsatt Ukraina-støtte

Framover vil det være viktig at Norge fortsetter å støtte Ukraina, mener FFI. Forskerne erkjenner at det kan være krevende avveininger mellom å bidra til ukrainsk forsvarsevne samtidig som vi skal opprettholde egenevne her hjemme.

Men Norge bør donere landmateriell som kan gjenanskaffes innen få år, lyder anbefalingen.

Dersom Norge i en overgangsperiode står igjen med for få enheter, kan Forsvaret opprettholde kompetansen ved å trene sammen med ukrainsk personell og med allierte med likt materiell.

Norge bør dessuten støtte Ukraina i å bygge opp maritime kapabiliteter ved å trene opp ukrainsk personell. Senere kan militære fartøy som fases ut, doneres til Ukraina, ifølge anbefalingen.

Vil mangle offiserer

FFI-rapporten tar også for seg usikkerhet knyttet til Forsvarets økonomiske rammer. Prisen på forsvarsmateriell stiger på grunn av høy etterspørsel, og man kan ikke ta for gitt at befolkningen vil være villig til å prioritere Forsvaret på bekostning av andre viktige ting i samfunnet på sikt.

Samtidig blir den norske befolkningen eldre. Det gjør at Forsvaret i de neste 10–15 årene ikke vil ha nok offiserer tilgjengelig for å dekke behovet, ifølge FFI. De anbefaler derfor at det snarest mulig tas grep for å utdanne flere offiserer.

– Rekruttering må settes i system, der relevant kompetanse fra sivil sektor anerkjennes, heter det.

I tillegg bør flere få mulighet til å fortsette etter 60 års aldersgrense, mener FFI.

Årets forsvarsanalyse ser også nærmere på teknologisk kompetanse og hvordan man kan utnytte kunstig intelligens i støttevirksomhet. Rapporten tar også for seg hvordan miljø- og klimasatsing mangler penger og forankring.

(©NTB)