Forskning: Løping kan være usunn treningsavhengighet

Mange tar seg regelmessig en løpetur for å slippe unna hverdagens stress og få mosjon. Norsk forskning viser at det kan dreie seg om usunn treningsavhengighet.

Svært mange trives med å løpe, konsentrere seg om pusten, teknikken, pulsen og å få et avbrekk i daglig rutine. Men enkelte føler på skam og dårlig samvittighet etterpå. Det er ikke sunt. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Svært mange trives med å løpe, konsentrere seg om pusten, teknikken, pulsen og å få et avbrekk i daglig rutine. Men enkelte føler på skam og dårlig samvittighet etterpå. Det er ikke sunt. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

Fysisk aktivitet, som jogging og løping, gir mange fysiske og mentale helsefordeler, men for noen kan motivasjonen bak treningen være usunn.

Hvis du bokstavelig talt prøver å løpe fra problemer og utfordringer i livet, vil de alltid ta deg igjen når løpeturen er over. Det føles ikke bra.

– De fleste løper fordi det gir en god fysisk og psykisk følelse der og da. Det kalles eskapisme, virkelighetsflukt, der du tar oppmerksomheten vekk fra deg selv, og bare er fokusert på her og nå. Det er mindfulness og en god tilstand, sier professor i psykologi Frode Stenseng ved NTNU til NTB.

Hans studie «Running to get «lost»?» er nylig publisert i Frontiers in Psychology. Den ser på to typer eskapisme som motivasjon for løping. Forskerne fant en sammenheng mellom disse to og graden av usunn treningsavhengighet og velvære i livet.

Hvorfor løper vi?

Ifølge Stenseng er vi ikke så flinke til å forstå egen motivasjon for å trene.

– Mange tror de løper for å oppnå mål, som å gå ned i vekt, bli raskere og sterkere. Men de fleste har egentlig ikke satt seg slike mål, de løper fordi det gir en god fysisk og psykisk følelse.

Tvinger du deg ut på løpetur for å komme deg vekk, slippe å tenke på alle problemer eller for å bøte på dårlig samvittighet, er det kanskje ikke bra for deg. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB
Tvinger du deg ut på løpetur for å komme deg vekk, slippe å tenke på alle problemer eller for å bøte på dårlig samvittighet, er det kanskje ikke bra for deg. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB Vis mer

I hans studie deltok 227 personer som løper regelmessig. Aktivitetsnivået varierte fra 2 til 15 timer med løping i uka. I snitt løp de 5 timer i uka.

Deltakerne svarte på spørsmål for å kartlegge motivasjonen for å trene. De svarte også på i hvilken grad de føler seg treningsavhengig og i hvilken grad de er fornøyd med livet.

Ond sirkel

Forskerne fant en sammenheng mellom å løpe fordi man nyter opplevelsen og føler seg beriket i etterkant, og en høy grad av velvære. De fant også en sammenheng mellom å løpe for å slippe unna hverdagen, bekymringer og vonde følelser, og å føle seg treningsavhengig.

– Den siste kategorien, usunn eskapisme, føler de seg ikke bedre etter treningen. De kan føle på skam og dårlig samvittighet fordi de ved å trene har utsatt å få unna eller ta tak i noe annet, sier Stenseng.

De fleste som løper, nyter det. En av fire som driver aktivt med løping, oppfyller kriterier for treningsavhengighet. Hos dem som har høy grad av treningsavhengighet, er det sannsynlig at en usunn form for eskapisme er involvert.

En sunn eskapisme trigger velvære. Løpeturen er en pause i hverdagen, der man nyter aktiviteten, opplevelsen og i etterkant føler at man er opplagt. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
En sunn eskapisme trigger velvære. Løpeturen er en pause i hverdagen, der man nyter aktiviteten, opplevelsen og i etterkant føler at man er opplagt. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer

Løperutinene kan bli en ond sirkel. Man må ut og løpe for å slippe unna igjen.

– Man blir avhengig av trening for å føle seg bedre. Men det er en tvangspreget motivasjon, og det er ikke sunt, sier psykologen.

Sammenhengen mellom usunn motivasjon og treningsavhengighet var lik hos menn og kvinner. Treningsmengden hadde ikke noe å si. En som trener to timer i uka, kan være like avhengig av treningen som en som trener 2 timer hver dag.

Alle flykter litt

Stenseng savner mer forskning på menneskets behov for virkelighetsflukt, for det er stort.

– Vi har mange aktiviteter motivert av eskapisme, enten det er TV-titting, å lese en bok, spille dataspill – eller fysisk aktivitet. Vi bruker veldig mye tid på sånt. Det er hobbyer og lidenskap.

Det er bra, og faktisk helt nødvendig, å bedrive slike aktiviteter når man nyter å bare være, oppleve og sanse. Vi trenger nemlig avbrekk i hverdagen for å få mentalt påfyll.

– Det kan være å dra på konsert eller bli oppslukt av en fotballkamp. Men vi skiller mellom tvangspreget og harmonisk lidenskap. Ved usunn motivasjon nytes ikke aktiviteten like mye. Det oppleves ikke som et sunt avbrekk, men som en distraksjon vekk fra det man burde ha gjort, sier Stenseng.

Han råder folk som trener løping, til å kjenne på følelsen etter økta.

– Hvis du føler at du kaster bort tid du burde bruke på noe annet, bør du kanskje vurdere å nedjustere løpingen. Grip tak i det som plager deg. Det vil være bedre å rydde unna det og heller ta løpingen etterpå – og nyte den.

(©NTB)

Mer om