Mandag er det åtte år siden terrorangrepene ved regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya. Til sammen 77 personer ble drept i de to angrepene.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Skoleforsker Trine Anker ved MF vitenskapelige høyskole har gjennom sin forskning funnet ut at så å si alle skoleelever i landet hadde markeringer på skolen etter terrorangrepene.

– Men så sier elevene at det er veldig lite i ettertid. Ingenting om ideologi, religion eller bakgrunn for handlingene. Det handler om sorg, men ikke om ideologien bak handlingen, sier hun.

Skoleforskeren mener at en av de mulige forklaringene for dette er at tematikken kan være tøff å ta opp for lærere.

Læreplan på skolen

Anker deltok søndag på en panelsamtale om undervisning og formidling av det som skjedde 22. juli. Resten av panelet besto av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), daglig leder Jørgen Watne Frydnes på Utøya, leder Lisbeth Røyneland i Den nasjonale støttegruppen og AUF-leder Ina Libak.

Kunnskapsministeren mener det er sentralt at det blir lagt vekt på handlingen og ideologien bak i skolen, og at det er «selvsagt» at 22. juli skal inn i læreplanen.

Regjeringen innfører gratis leirskole til alle barn

– Vi trodde ikke det kunne skje, men det skjedde. Og når det skjedde her, betyr det at det kan skje igjen. Nettopp derfor er det viktig at vi blir bevisst holdningene og strømningene, og at vi tar oppgjør med dem, sier Sanner.

– Viktig å formidle tankegodset

– Jeg tror noe av det som er viktig å formidle er tankegodset, og hva som førte til handlingen, sier AUF-Libak.

Hun sier at flere i AUF i tiden etter angrepet opplevde det som problematisk at handlingen i mediene kunne bli beskrevet som en «hendelse» eller en «katastrofe».

– Vi må være flinkere til å bruke et ord, og det er rett og slett terror. Det er et vanskelig ord, men vi må være konsekvente, sier Røyneland.

(©NTB)

Store forskjeller på norske skoler: Se topp- og bunnlista