Sandmæl påpeker at det som skaper problemer for mange nå, er høye priser på varer, tjenester, drivstoff og strøm.
– I det store bildet har det betydning fordi det er jo et stramt budsjett som ikke er med på å drive renta og prisene videre opp, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.
Hun sier at budsjettet er stramt, men at sånn må det være.
– De skal ikke gi folk veldig mye mer penger nå, for de ønsker at pengepolitikken til Norges Bank skal fungere, og at prisene skal nedover på grunn av redusert forbruk, poengterer Sandmæl.
Styrker noen ordninger
Sandmæl påpeker at regjeringen styrker noen støtteordninger og gir en skattelette for personer med en inntekt under 750.000 kroner. I det store bildet mener hun imidlertid at disse endringene ikke har så mye å si.
– Vi snakker om hundrelapper her og der, og noe mer i skattelettelser. Man vil få langt mer igjen for å gå igjennom økonomien og se om man kan få lavere lånerente, bedre strømavtale eller billigere mobilabonnement.
Svarer på budsjettkritikk: – Et stramt budsjett
Dessuten oppfordrer hun folk til å søke støtteordninger de kan ha krav på, og enkelte av disse styrkes noe i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen har blant annet bevilget en del penger til Husbanken og 96 millioner til sportsutstyr for barn.
– Foreldre kan for eksempel søke om støtte til fritidsutstyr fra idrettsklubben eller kommunen, sier hun.
Skjerper skatter for de rike
De som først og fremst vil merke statsbudsjettet direkte på lommeboka, er ifølge Sandmæl folk med mye penger.
– Det er klart de vil merke det. Både formuesskatten, inntektsskatten og utbytteskatten går opp, sier hun.
Listhaug om statsbudsjettet: Vanlige folks nedtur
Hun påpeker at økningen i utbytteskatten også gjør det mindre lønnsomt å investere i aksjemarkedet, uavhengig av om man har høy inntekt eller formue.
Usikker på om det er nok
I motsetning til Sandmæl er forbrukerøkonom i Sparebank 1 Magne Gundersen er usikker på om regjeringen har lagt fram et statsbudsjett som er stramt nok til at de får kontroll over inflasjonen og renteøkningene.
Han stusser særlig over at regjeringen går ut fra at arbeidsledigheten ikke vil øke. For det første tror han det er optimistisk. Dessuten tror han at hvis regjeringens prognosere er realistiske, vil den lave arbeidsledigheten bidra til fortsatt høy lønnsvekst og dermed prisstigning.
Prisstigningen tror han i sin tur kan bidra til at rentene må øke ytterligere.
– Det er viktig å dempe lønnspresset og dermed inflasjonen, og da må nok noen bedrifter redusere eller legge ned. Selv om ledigheten går noe opp vil det fortsatt være mulig å få jobb, men det vil ta litt lengre tid, og det blir mindre press for økte lønninger, sier Gundersen.
– Vil oppfattes som positivt
Når det kommer til direkte konsekvenser for folks økonomi på kort sikt, tror Gundersen at mange blir positivt overrasket.
– Jeg tror det vil oppfattes som positivt av mange. For en familie med to gjennomsnittlige inntekter blir det en skattelette 650 kroner i måneden til samme. De reduserer for eksempel maksprisen på barnehage, enkelte deler av landet får gratis barnehage. Samtidig skal de som tjener godt, bidra litt mer, sier han.
Han påpeker at også avgiftene ikke økes mer enn at de omtrent tilsvarer prisstigningen.
(©NTB)
