– Jeg tror ikke det kommer til å bli lett fordi de to partene har svært lite tillit til hverandre, noe jeg har blitt veldig klar over nå. Jeg er ikke optimistisk, sier Griffiths til nyhetsbyrået AP i Kyiv.
Han ble tidligere denne uka sendt til Moskva og Ukraina for å undersøke mulighetene for våpenhvile som kan sikre sårt tiltrengt humanitær hjelp til konfliktområdene i Ukraina.
Griffiths har møtt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og andre russiske diplomater i Moskva. Onsdag besøkte Griffiths byen Butsja før han reiste videre inn til Kyiv for å snakke med den ukrainske statsministeren Denys Sjmyhal.
– Denne krigen vil ikke være over i morgen. Men et punkt hvor det er visse framskritt, er at det er en noe bedre forståelse av partenes syn på hva en lokal våpenhvile vil kunne omfatte, sier han.
Ukrainske myndigheter: Rakettangrep mot togstasjon i Kramatorsk - flere drept
Ønsker fremgang i fredsforhandlinger
Griffiths har også fått i oppgave å undersøke mulighetene for en potensiell slutt på krigen. Men dette målet ligger langt fram tid, understreker han.
– Selvsagt ønsker vi alle at det skal skje. Men som dere vet, det kommer ikke til å skje med det første, sier han.
Han ønsker å bygge tillit på begge sider og prioritere mer kortsiktige og mindre mål, slik som å få på plass lokale våpenhviler i enkeltområder for å kunne tilrettelegge for humanitære korridorer.
Russiske og ukrainske diplomater har holdt en rekke møter både digitalt og ansikt til ansikt. Men ingen av disse forhandlingsrundene har hittil bydd på store gjennombrudd. Griffiths skal etter planen reise videre til Tyrkia i neste uke for å fortsette dialogen om våpenhvile.
Tyrkia, som i likhet med både Russland og Ukraina har kyst mot Svartehavet, har opprettholdt dialogen med begge parter og har inntatt en meklerrolle.
Griffiths vil også reise tilbake til Moskva for ytterlige samtaler der. Dette var kun første runde, understreker han.
– Hør her, jeg er vant med at det å få til våpenhvile, som jeg har fått i oppgave å oppnå, det tar tid, sier FN-toppen.
Evakuering og bistand er krevende
Bistandsarbeidet i Ukraina har vært krevende, og det samme gjelder evakueringen fra de mest krigsherjede byene. Den siste uka forsøkte Røde Kors gjentatte ganger å evakuere ukrainere fra den beleirede byen Mariupol uten særlig hell. Etter hvert fikk de imidlertid evakuert om lag 1.000 innbyggere ut av byen.
Det antas at det fremdeles befinner seg rundt 100.000 innbyggere i byen, som for inntil kort tid siden hadde en befolkning på 400.000. I ukevis har det vært kritisk mangel på forsyninger inn til byen.
Over halvparten av landets apotek er stengt, og rundt 1.000 helseinstitusjoner ligger i konfliktområder. Svært mange innbyggere befinner seg utenfor helsevesenets rekkevidde, påpeker WHOs Europa-direktør Hans Kluge.
– Dette forblir krevende. Jeg tror vi alle kan være enige om at man bør prioritere Mariupol, sier Kluge.
Flytter styrkene østover
Russiske styrker har for tiden trukket seg helt ut av den nordlige delen av Ukraina, angivelig for å omgruppere og flytte styrkene til Øst-Ukraina.
Samtidig fortsetter beskytningen mot mål i den sørlige og østlige delen av Ukraina. Fredag sier det statlige ukrainske jernbaneselskapet at russiske raketter har truffet jernbanestasjonen i Kramatorsk. Minst 30 skal være drept, ifølge Reuters.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EUs utenrikssjef Josep Borrell besøker fredag Kyiv der de blant annet skal møte Ukrainas presidents Volodymyr Zelenskyj.
Tidligere denne uka sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at de nordiske utenriksministrene også vurderer å reise til den ukrainske hovedstaden.
(©NTB)
